(Dagbladet:) I dag la kulturminister Hadia Tajik (Ap) fram det varslede høringsutkastet til en boklov.

Utkastet gjør det klart at Regjeringen vil lovfeste en eller annen form for fastprisordning for salg av nye bøker, og at dagens unntak fra vanlig konkurranselovgivning altså vil videreføres.

Høringsspørsmål Imidlertid er et av de sentrale spørsmålene i høringsrunden hvorvidt loven skal kreve en obligatorisk fastprisordning, hvor alle forlag og forhandlere forplikter seg til å opprettholde en rabattgrense for nye bøker for en viss periode.

Det vil i så fall utvide fastprisordningen ytterligere.

Alternativet er å videreføre dagens avtalefestede ordning, hvor fastpris avtales mellom de to største bransjeforeningene - Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Litt over ti prosent av omsetningen foregår i dag utenfor denne fastprisordningen.

Et underspørsmål gjelder tiden fastprisordningen skal gjelde. I dag gjelder fastprisen for en bok fra den publiseres og til 30. april året etter utgivelse. Regjeringen åpner nå for en alternativ løsning, hvor fastprisen gjelder 12 måneder fra publisering.

Ebøker Grunnen til at tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt i sin tid utsatte en boklov, var at hun avventet en utredning om ebøker. Hadia Tajik gikk bort fra den ideen, og har heller ebøker med som et rimelig åpent spørsmål i dagens høringsutkast.

Utkastet viser til Oslo Economics boklovutredning, som advarer mot en for rigid avtaleramme, som vil virke hemmende på utviklingen av et ebokmarked. Videre siteres Digitutvalgets refs hvordan bransjen er innrettet i dag, blant annet med et momsfritak som bare gjelder papirbøker, som «opprettholder og sementerer eksisterende formater, distribusjonsformer og forretningsmodeller».

Kulturdepartementet slutter seg til en holdning som vektlegger at «litteraturpolitiske virkemidler ikke favoriserer papirformatet fremfor digitale formater».

Men legger til at de gode digitale løsningene, som det var Digitutvalgets oppgave å foreslå, ikke nødvendigvis er forenlige med litteraturpolitiske mål om å verne norsk språk og breddelitteratur.

Dermed står det igjen som et åpent spørsmål i høringsutkastet om loven skal omfatte ebøker eller ikke. Det åpnes også for at ebokmarkedets utvikling kan være så uoverskuelig i dag at man må avvente videre utredning.

Rabattordninger Til sist gjentas målsetningen om å hindre kartellvirksomhet og overstadig konsentrasjon av markedsmakt, samtidig som Departementet erklærer seg fornøyd med tingenes tilstand, hvor de tre største forlagene og bokhandlene kun kontrollerer mellom 10 og 20 % av markedet hver seg.

Men det er et mål å verne om de små og mellomstore forlagene.    

Det skal blant annet sikres gjennom et nytt ikke-diskrimineringsprinsipp, hvor forlagene ikke kan gi bokhandlene rabatt på bakgrunn av eierskap.

Bransjereaksjoner Pressemeldingene lot ikke vente på seg fra bransjeorganisasjonene.

Bokhandlerforeningen er kanskje aller mest fornøyd - naturlig nok, i og med at høringsutkastet gjentatte ganger ytrer et ønske om å hegne om den fysiske bokhandelen i et marked hvor netthandlene er i vekst.

De er også glade for at utkastet bekrefter at man vil legge seg på en fastprisordning, uansett hvilken form det vil ta.
 
— ­En lov med et langsiktig perspektiv gjør det mulig for oss å utvikle stadig bedre tilbud til boklesere, både på nett og i butikk. Vår viktigste oppgave er å inspirere til mer lesing, og veilede leseren i mangfoldet av gode leseropplevelser, sier leder Trine Stensen i forbindelse med regjeringens forslag til boklov som nå skal på høring.

Forleggerforeningen er mer tilbakeholdne, men vil bygge videre på høringsnotatene sine til utredningene fra i fjor.