DEBATT

UNE:

Utlendingsnemnda må reformeres

Retten til kontradiksjon må sikres, flere må få mulighet til å forklare seg muntlig, og det bør stilles høyere krav til de som tar avgjørelsene.

UTLENDINGSNEMDA: Det kreves per i dag ikke bestemt kunnskap eller erfaring innen utlendingsfeltet for å bli legmedlem i UNE, skriver artikkelforfatterne. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
UTLENDINGSNEMDA: Det kreves per i dag ikke bestemt kunnskap eller erfaring innen utlendingsfeltet for å bli legmedlem i UNE, skriver artikkelforfatterne. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Asylsystemets viktigste oppgave er å identifisere hvem som har behov for beskyttelse og hvem som ikke har det. Faktum skal vurderes i den enkelte sak, herunder troverdigheten av asylsøkerens forklaring, og det skal vurderes om vedkommende vil være i fare ved en eventuell retur til hjemlandet. Feilvurderinger kan innebære at Norge sender flyktninger tilbake til forfølgelse, i strid med våre internasjonale forpliktelser.

Utlendingsnemnda (UNE), klageorganet for asyl- og andre utlendingssaker, ble opprettet i 2001 for å styrke utlendingers rettssikkerhet og for å bedre tilliten til norsk utlendingsforvaltning. Målsettingene er ikke oppnådd. Flere undersøkelser har vist at tilliten til asylsystemet er for lav. Dette er både problematisk og unødvendig.

Kritikken som gjennom mange år har kommet fra advokater og organisasjoner, har fått vesentlig gjenklang i anbefalingene fra regjeringsoppnevnte utvalg. Både Mæland-utvalget (2010) og Graver-utvalget (2017) har anbefalt endringer av UNE for å bedre rettssikkerheten. Behovet for endring er grundig utredet. Nå trengs handling.

Mæland-utvalget og Graver-utvalget var enige i det viktigste ankepunktet fra organisasjoner og advokater, nemlig at asylsøkerne og deres advokater må få møte beslutningstakerne i større grad enn tilfellet er i dag. I 2017 fikk bare seks prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE. I 2016 fikk fire prosent denne muligheten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer