Utleverende om Bjørneboes mor

Det er Jens Bjørneboes mor som kommer dårligst ut av det i Sven Kærup Bjørneboes bok om «Onkel Jens».

I år er det 25 år siden Jens Bjørneboe døde på Veierland. I forkant av utgivelsen av nevøen Sven Kærup Bjørneboes nye bokprosjekt ble det antydet at Jens Bjørneboe led av en mystisk dødelig sykdom og at han ikke hadde lenge igjen å leve da han døde for egen hånd 9. mai 1976, bare 55 år gammel.

Om moren

I dag er «Onkel Jens» i handelen. Den mystiske sykdommen viser seg å være skrumplever på siste stadium, ikke uvanlig hos alkoholmisbrukere. Fædrelandsvennen har lest boka og kan fortelle at den handler like mye om Jens Bjørneboes mor, Maja Bjørneboe, som om Jens.

Om sin egen bestemor skriver Kærup Bjørneboe at hun bevisst pyntet på sin egen familiebakgrunn for gjøre inntrykk i de høyere sosiale lag. Selv giftet hun seg til rikdom da hun inngikk ekteskap med skipsreder Ingvald Bjørneboe.

«Fin slekt forplikter. Rikdom forplikter. Hun unnlot sjelden å holde disse to strålende og intetsigende idealer opp for sine sønner, livet ut. Nåde han som gjorde skam på slekten. Et svik var det, ja, det var et landsforræderi», skriver forfatteren om jåleriet til Maja, som etterhvert ble som en besettelse for henne.

Gjemte datteren

I den familiære utleveringen beskriver forfatteren hvordan Jens' handikappede søster, Eva, ble fullstendig neglisjert av moren. Når Kristiansands finere fruer kom på besøk i huset, ble Eva rett og slett gjemt bort. Hun ble sågar påsatt neseklype som et ledd i en form for egenkirurgi.

Sønnen Jens' til tider svært kontroversielle forfatterskap gikk dårlig overens med Majas forsøk på å imponere de høye sosiale lag. Da Jens skrev skandaleboka «Uten en tråd», forlangte hun at han skulle skifte etternavn.

Før Ingvald Bjørneboe døde i 1939 rakk han å ta ut separasjon og etablere særeie. En av grunnene for skilsmissen var konas store forbruk på firmaets regning. Imidlertid sørget Maja for at det hele ikke ble gyldig. Hun satt i uskiftet bo helt til hun døde som 96-åring. Hun hadde da overlevd begge sine sønner.

Dobbeltholdning

Men boka handler om Jens Bjørneboe også. Uten å avsløre de store skandaler om hovedpersonen er hovedvekt lagt på forfatterens barndom og oppvekst, der moren spilte en viktig rolle. Ifølge Fædrelandsvennen lar forfatteren være å koble liv og forfatterskap. Og «selv om han stadig bedriver psykologi, reserverer han seg samtidig mot å psykologisere dikteren Bjørneboe». En dobbeltholdning som best kommer til uttrykk i sitatet: «Jeg nevner dette er snakk om Jens' homoseksualitet fordi jeg vet at andre vil gripe tak i stoffet og trekke slutninger. Muligens kan det ha betydning for forståelsen av personen Jens Bjørneboe. Men for forfatterskapet? Ikke en døyt, spør du meg.»

I SKRIVESTUA: Jens Bjørneboe ved skrivemaskinen i 1961. Fem år seinere skrev han den omstridte erotiske romanen «Uten en tråd», som ikke bare førte til en omfattende rettsprosess, men også til at hans mor Maja ba ham skifte etternavn. Foto: SCANPIX