«Utlevering har et hevnmotiv»

LITTERATUR: Kunstnermyten, kombinert med forfatterens narsissisme og økonomiske gevinst, gjør at fenomenet med «realityromanen» blir stadig råere.

Rettferdiggjøres av kunstnermyten: I kunstens navn ofres moralnormene på kreativitetens alter, skriver kronikkforfatteren. Det mest moralsk betenkelige på vår tids litterære arena, er kanskje at levende personer fremstilles og skildres med fullt navn i romaner. Her fra en salgsstand for Karl Ove Knausgårds «Min kamp»-serie. Foto: Scanpix
Rettferdiggjøres av kunstnermyten: I kunstens navn ofres moralnormene på kreativitetens alter, skriver kronikkforfatteren. Det mest moralsk betenkelige på vår tids litterære arena, er kanskje at levende personer fremstilles og skildres med fullt navn i romaner. Her fra en salgsstand for Karl Ove Knausgårds «Min kamp»-serie. Foto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| På visse områder er det faktisk slik at kunstnerne og forfatterne etterlikner trender innenfor populærkulturen. Dagens realitylitteratur har helt klart et visst «Big Brother»-trekk. I realitylitteraturen forsøker man å viske ut fiksjonselementene gjennom å holde seg så tett opptil det faktiske som overhodet mulig. Rent litteraturteoretisk markerer ikke denne trenden noe spesielt nytt. Tradisjonen kan blant annet føres tilbake til Truman Capotes roman, «In Cold Blood» (1966), en nonfiction-roman basert på intervjuer omkring mordet på fire medlemmer av Clutter-familien i Kansas. Capote jobbet med romanen i seks år og foretok først og fremst en rekke intervjuer med de to dødsdømte morderne. Ut fra en 6000 siders intervjutekst ble altså stoffet komprimert ned til en 352 siders roman.

Denne kronikken handler imidlertid ikke først og fremst om hva som karakteriserer realitysjangeren, men hva som motiverer dette innette behovet for å utlevere nålevende personer. Det med å utlevere nålevende modeller er ikke noe nytt, men det har aldri før vært så trendy og så akseptert. Vi lever i en tid der man er besatt av reality, og den som går lengst kan få både berømmelse og penger - selv om æren blir så som så.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer