(Dagbladet): De fleste kan nok huske hvordan skolenes nynorsk-ordbøker ble pyntet på med svart tusj. Det skulle bare få pennestrøk til før «Nynorsk ordliste» ble til «spynorsk mordliste».

For skoleelever, og ikke minst journalister som sitter i glasshus når de skriver saker som dette, kan det være en trøst at nynorskfeil også forekommer på øverste nivå i samfunnet.

I helgen utlyste nemlig kommunikasjonsavdelingen ved statsminister Erna Solbergs kontor en stillingsannonse blant annet i Aftenposten. Annonsen var skrevet på nynorsk, men på noen få linjer hadde det dukket opp en rekke skrivefeil, ifølge bransjenettstedet Medier24.com.

En trist dag for norsk språk og kultur

Debatt

Flere feil

Førstelektor ved Handelshøgskolen UiT Harstad, Bård Borch Michalsen, påpeker blant annet skrivefeil i setninger som denne:

«Vi har ei fast stilling og mogleg eit vikariet for eit år».

Michalsen mener at man i stedet for «mogleg» skal bruke adverbene «mogelegvis» eller «kanskje».

Han skriver også at hankjønnsordet «publikasjon» skal bøyes til «publikasjonar», og at tallordet «eitt» er bedre å bruke enn den ubestemte artikkelen «eit».

- Det er ikke noen stor greie i det store bildet, men jeg synes det er litt trist, siden det ikke kommer fra hvem som helst. Man får si som man sa på skolen, at man burde ha lest over før man leverte inn, sier Borch Michalsen til Dagbladet.

Mener språk er nedprioritert

- Dette høres kjent ut, sier Klaus Johan Myrvoll, førstelektor i nordisk språk ved Universitetet i Oslo.

Da hun oppdaget feilen, var det allerede for sent

Han er ikke overrasket over at det dukker opp denne typen språkfeil i det offentlige.

- Det kan virke som det har gått litt fort her. Det er en del småfeil. «Publikasjoner» for «publikasjonar» er en klassisk feil. Jeg er sikker på at noen ved Statsministerens kontor hadde kunnet påpeke denne feilen, sier han.

Han er også enig i at adverbene «mogelegvis» eller «kanskje» skulle ha blitt brukt i stedet for «mogleg». Når det gjelder å bruke ordet «eitt» i stedet for «eit», kan begge brukes, med litt ulik betydning.

Myrvoll mener dårlige kunnskaper i norsk er et problem for brukere av begge målformer. Men der de fleste har et naturlig forhold til bokmål, krever nynorsken bedre kunnskap om grammatikk.

- Feil blir mye tydeligere når det gjelder nynorsk, da det er vanskelig for de fleste å skrive nynorsk etter «naturmetoden», da grammatikken er mer komplisert. Man hører stadig om problemer med nynorsk i det offentlige. Her er det et krav, og da må folk som ellers ikke ville ha skrevet nynorsk, skrive «på målet», og nynorsken blir deretter, sier han.

Hanna (18) ironiserer over «Skam»-språket på Instagram: - Jeg prøver å gjøre litt humor ut av det

- En real glipp

- Her har det vært en real glipp i våre rutiner. Den teksten er ikke god nok. Dette skal ikke forekomme, og den blir rettet opp. Det skal jo være riktig nynorsk, sier Trude Måseide, kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor.

Måseide forteller at Statsministerens kontor har en policy om å overholde kravene for bruk av nynorsk.

- Vi er opptatt av å bruke nynorsk. Vi har alltid ligget over kravene og aldri hatt noen problemer med dette. Her har det vært en real glipp. Det er bra at folk er påpasselige og sier fra, sier Måseide.