Utopiske Greenpeace

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

De siste tiåra har miljøbevegelsen vært en sentral drivkraft for å sette natur, dyreliv, og vårt felles klima på den globale politiske dagsorden. Fra å være noen radikale aksjonister som forsøkte å stoppe atomprøvesprengninger, har f.eks. Greenpeace utviklet seg til å bli en internasjonal organisasjon med enorm påvirkningskraft, og med betydelig politisk innflytelse. Sammen med andre miljøorganisasjoner argumenterer de klart og tydelig i den offentlige debatten, både gjennom massemediene og gjennom mindre leste (men nesten like viktige) høringsuttalelser. I tillegg til verbale konfrontasjoner, er de heller ikke motvillig til å sende ut aktivister med TV kameraer på slep i høyt profilerte aksjoner.

Det er uproblematisk med engasjerte samfunnsborgere, både i form av moralens voktere, aktivister og bevegelser av ulike typer. Dette er viktige og nødvendige elementer i alle demokratiske samfunn. Derimot blir det problematisk når miljøbevegelsen forsøker å framstå med samme legitimitet som fagfolk og forskere. Såkalte forskningsbaserte rapporter om klima fra naturvernorganisasjoner bærer knapt mer tyngde enn bestillingsverk fra oljeindustrien: Konklusjonen er som regel forutbestemt i begge tilfeller.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer