Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

22. juli

Utøya-nabo varsler søksmål

Før sommeren lanserte Statsbygg de nye tegningene for minnestedet på Utøykaia. - Horribelt, sier nabo Terje Lien (74), som varsler søksmål.

STORT: Tegningene viser det nye minnesstedet ved Utøykaia med 77 bronsesøyler som er rundt tre meter høye, til minne om de drepte. Illustrasjon: Manthey Kula Arkitekter / Statsbygg
STORT: Tegningene viser det nye minnesstedet ved Utøykaia med 77 bronsesøyler som er rundt tre meter høye, til minne om de drepte. Illustrasjon: Manthey Kula Arkitekter / Statsbygg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er det åtte år siden terroren på Utøya. Men ennå er det ikke noe permanent, nasjonalt minnested på plass for å hedre ofrene.

Allerede i juni 2012 fortalte daværende kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) at det skulle opprettes et nasjonalt minnested ved Utøya i Hole og et i regjeringskvartalet.

Men veien dit har vært fylt av konflikter. Det omstridte minnesmerket «Memory Wound» på Sørbråten ved Utøya ble skrinlagt i juni 2017, blant annet etter massive protester og søksmål fra naboene.

Før sommeren presenterte Statsbygg de nye planene for et nasjonalt minnested på Utøykaia: 77 bronsesøyler som skal symbolisere ofrene etter terroren.

- Går til rettssak

Nå varsler nabo til Utøykaia Terje Lien (74) at han og flere naboer på nytt vil gå til søksmål mot staten for å stoppe minnestedet, hvis planene blir godkjent av Hole kommune.

UENIG: Nabo Terje Lien mener at naboene i ikke er blitt lyttet til i prosessen. Foto: Lars Eivind Bones
UENIG: Nabo Terje Lien mener at naboene i ikke er blitt lyttet til i prosessen. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

- Jeg gir ikke opp. Jeg kommer til å fortsette saken helt til «the bitter end». Jeg går til rettssak, og det har jeg gitt klar beskjed om til Statsbygg, sier Lien til Dagbladet.

Lien har tidligere fortalt om sin kamp mot minnestedet til Dagbladet. Huset hans ligger mellom femti og seksti meter fra minnestedet, ifølge Lien.

For åtte år siden kastet han loss med skjærgårdsjeepen og reddet nesten 30 ungdommer som hadde lagt ut på svøm for å unnslippe terroristen. For det fikk han Medaljen for edel dåd, men sliter fortsatt med det han opplevde den dagen.

Lien var også blant naboene som sto bak søksmålet for å stoppe minnesmerket «Memory Wound» i 2016. Den gangen ønsket den svenske kunstneren Jonas Dahlberg å kutte odden ved Sørbråten i to, for å symbolisere terroren.

- Horribelt

Etter den bitre konflikten med naboene, ble prosjektet stanset. I juni 2017 opplyste kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) om at minnestedet skulle plasseres på Utøykaia, og ikke på Sørbråten. Det var Støttegruppa etter 22. juli og AUF som først lanserte Utøykaia som et alternativ.

Den gangen sa Sanner at staten ønsket at minnestedet skulle framstå som «verdig og lavmælt».

SLYNGER SEG: Slik skal søylene slynge seg langs vannkanten. Illustrasjon: Manthey Kula Arkitekter / Statsbygg
SLYNGER SEG: Slik skal søylene slynge seg langs vannkanten. Illustrasjon: Manthey Kula Arkitekter / Statsbygg Vis mer

Men Terje Lien mener at det forslaget som Statsbygg nå har lansert, er langt fra verdig og lavmælt. Søylene skal være tre meter høye og minnestedet er totalt 52 meter langt - selv om lengden oppleves mindre på grunn av buene, ifølge Statsbygg.

- Det er helt horribelt. Det ble hele tiden sagt at det skulle være et dempet minnesmerke. Det blir det ikke. Det er 77 bronsestatuer som er tre meter høye. Dette virker som om det skal være en turistattraksjon, og så gedigent som mulig. De tenker i hvert fall ikke på naboene, sier Lien.

Han opplever at minnesmerke vil bli en psykisk påkjenning.

- Dette er ikke noe mindre inngrep enn å kutte odden i to. Vi får jo se dette hver eneste dag gjennom resten av livet, og våre etterkommere også. Det er en psykisk påminnelse når du blir minnet på dette hele tiden, sier Lien.

Lien sier at han har forståelse for at man ønsker et minnesmerke i nærheten av Utøya, men han reagerer på at det skal legges til Utøykaia. I stedet ønsker han og flere naboer at minnestedet skal legges på ei tomt høyere opp, med utsikt mot Utøya, omtalt som «Utsikten».

- Grandiost

Også leder for Utstranda vel Maria Holtane-Berge (38), er sterkt kritisk til planene.

KRITISK: Lederen for Utstranda vel, Maria Holtane-Berge. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
KRITISK: Lederen for Utstranda vel, Maria Holtane-Berge. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

- Folk her reagerer med vantro. Det er ikke det de har sett for seg i det hele tatt. De har sagt at det skal være lite og lavmælt. Dette er grandiost, sier Holtane-Berge.

Hun er kjent med, og støtter, naboenes planer om et søksmål. Hun er i utgangspunktet positiv til et minnesmerke ved Utøya, men reagerer sterkt på plasseringen på Utøykaia.

- De tar bade- og båtplassen fra barn og unge. Folk som bor her ønsker hverdagen sin tilbake. Nå er det gått åtte år med påminnelser om 22. juli hver dag, det vil vi slippe å ha resten av livet, sier Holtane-Berge.

Hun mener staten glemmer at lokalbefolkningen er hardt rammet.

FRA VANNET: Arkitektene illustrerer hvordan monumentet speiler seg i vannet hvis du kommer fra sjøsiden. Illustrasjon: Manthey Kula Arkitekter / Statsbygg
FRA VANNET: Arkitektene illustrerer hvordan monumentet speiler seg i vannet hvis du kommer fra sjøsiden. Illustrasjon: Manthey Kula Arkitekter / Statsbygg Vis mer

- Vi har aldri fått medvirke i valget av lokalisering. Det er et maktovergrep. Det som foregår nå likner ikke demokratiske prosesser, når man to ganger velger plassering midt i et nabolag, uten at hardt rammede redningspersoner og lokalbefolkning får være med i valget av plassering, sier Holtane-Berge, som i likhet med Lien mener «Utsikten» burde utredes som minnested.

- Leit

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg sier at det er leit at minnestedet skaper så stor uro at naboene igjen vurderer en rettssak for å stoppe det.

Hun minner samtidig om at minnestedet fortsatt bare er skisser, og sier at både AUF og Støttegruppa har vært positive.

- Naboene opplever minnestedet ikke «lavmælt og verdig» slik intensjonen var, og omtaler det som «turistattraksjon»?

LEIT: Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim synes situasjonen er lei. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslen / Statsbygg
LEIT: Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim synes situasjonen er lei. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslen / Statsbygg Vis mer

- Vi har tatt hensyn til det lille området der det er plassert, og det er erfarne arkitekter og en landskapsarkitekt som har utformet det. Det har aldri vært noe mål at det skal være en turistattraksjon, tvert imot et sted der berørte kan minnes. Det gjelder også heltene i lokalområdet, sier Njaa Aschim.

Hun sier at prosessen har fulgt demokratiske spilleregler, og at plasseringen ble bestemt på regjeringsnivå.

- Naboer har ønsket en utredning av en annen plassering, men den oppgaven har aldri Statsbygg fått, sier kommunikasjonsdirektøren.

- Verdig minnesmerke

Statsbygg leverer planene for behandling i Hole kommune etter sommeren.

Generalsekretær Sindre Lysø i AUF er positiv til de nye planene om minnesmerket på Utøykaia.

- Det har tatt altfor lang tid å få på plass minnesmerkene. Men vi er glad vi har kommet et steg videre og unngikk en opprivende rettssak i 2016. Jeg opplever at vi har god dialog med Statsbygg og tror vi får et verdig minnesmerke for berørte, etterlatte og nasjonen Norge, sier Lysø.

- Men nå varsler naboer på nytt et mulig søksmål. Er det ikke et problem at naboene igjen føler at de ikke blir hørt?

- Det må staten svare for. Vi forventer at det nå blir bygget, sier Lysø.

Midlertidig minnesmerke

Andre kritikere er enige i at det har tatt for lang tid å få på plass permanente minnesmerker.

«Regjeringen har gjennom sin skammelige håndtering av prosessen ansvaret for at vi ennå ikke har ett eneste permanent, nasjonalt minnesmerke etter 22. juli.»

Det skriver debattansvarlig og kommentator i Dagbladet, Martine Aurdal, i dagens avis.

Hvilke minnesmerker har vi egentlig å samles om, åtte år etter terrorangrepet som tok 77 menneskeliv?

I regjeringskvartalet i Oslo, der terroristens bombe gikk av klokka 15.25 fredag 22. juli 2011, står et midlertidig minnesmerke i plast og glass.

Minnesmerket ble avduket i fjor, og bærer navnene og alderen til de 77 som ble drept i terroren.

MIDLERTIDIG: Dette minnesmerket står i regjeringskvartalet i dag. Det er uvisst når det blir erstattet av et permanent minnesmerke. Her under avduking 22. juli 2018. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
MIDLERTIDIG: Dette minnesmerket står i regjeringskvartalet i dag. Det er uvisst når det blir erstattet av et permanent minnesmerke. Her under avduking 22. juli 2018. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer

«Fortjener mye bedre»

Plastveggen har møtt kritikk fra flere hold, deriblant NRKs kunstanmelder Mona Pahle Bjerke, som slo fast følgende:

« … jeg må si jeg er inderlig glad for at dette er et midlertidig minnesmerke, for dette minnesmerket klarer ikke å fylle den viktige oppgaven den har. De etterlatte og døde fortjener noe mye bedre enn dette.»

Dagbladets Martine Aurdal mente plastveggen var «stusslig og et dårlig kompromiss».

Fortsatt i lufta

Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, forteller at det ikke er bestemt hvor lenge det midlertidige minnesmerket skal stå.

- Det skal komme et permanent minnested, men hvordan dette skal løses, vet vi ikke ennå. Vi har ikke fått noen oppdragsbeskrivelse, sier Aschim.

Det er regjeringen som er Statsbyggs oppdragsgiver, og som har gitt dem i oppdrag å jobbe videre med hele regjeringskvartal-prosjektet. Det innebærer blant annet å rive Y-blokka.

- Når vi kommer lenger i byggeprosessen, blir det naturlig å vurdere hvordan man skal håndtere et permanent minnested, sier Aschim.

Etter planen skal nye regjeringskvartalet være innflyttingsklart fra 2025.

- Er det garantert at det permanente minnestedet blir plassert i regjeringskvartalet?

- Det er signalene vi har fått.

TUNG DAG: Nato-sjef Jens Stoltenberg er hjemme i Norge for å markere 8-årsdagen for terroren 22. juli. Reporter: Steinar Suvatne. Video: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Stenger dørene

Fire år etter terrorangrepet åpnet 22. juli-senteret i Høyblokka, bygget som terroristen ønsket å jevne med jorda. I kunnskapssenteret kan publikum blant annet se en tidslinje, høre overlevende fortelle egne historier på film og se terroristens bombebil.

31. juli er siste mulighet til å se den nåværende utstillinga før dørene stenges. På 22. juli-senterets hjemmesider framgår det at senteret må flytte ut av sine nåværende lokaler fordi rehabiliteringen av Høyblokka starter i august.

- Stortinget har gått inn for at 22. juli-senteret skal være i regjeringskvartalet. Det forholder vi oss selvsagt til, sier Hege Njaa Aschim i Statsbygg om senterets framtid i de nye regjeringskvartal-lokalene.

VISES FRAM: Vrakrester av terroristens bombebil har blitt stilt ut på 22. juli-senteret. Hvilke elementer som blir med videre til den permante utstillinga i nye lokaler, er foreløpig uvisst. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VISES FRAM: Vrakrester av terroristens bombebil har blitt stilt ut på 22. juli-senteret. Hvilke elementer som blir med videre til den permante utstillinga i nye lokaler, er foreløpig uvisst. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Åpner på seinhøsten

22. juli-senteret flytter inn i midlertidige lokaler i Teatergata 10, like i nærheten av regjeringskvartalet. Her vil senteret etter planen holde hus fram til 2024, opplyser Anne Talsnes, formidlingsansvarlig ved 22. juli-senteret.

Høsten 2019 vil benyttes til flytting og bygging av ny utstilling. Konkret åpningsdato for det midlertidige 22. juli-senteret i Teatergata er ikke endelig avklart.

Utstillingen i Teatergata vil ikke være den samme som den som i dag vises i Høyblokka.

- Det har skjedd mye på åtte år, og tiden som har gått vil gjenspeiles i en ny utstilling. Vi har siden 2015 også fått et styrket mandat som læringssenter med elever som hovedmålgruppe, noe som vil påvirke utstillingen. Samtidig må den tilpasses nye lokaler, uten autentiske spor fra terroren, sier Talsnes.

- Minnedimensjonen skal ivaretas, med rom hvor vi skal minnes de vi mistet. Men det kommer til å komme et større mangfold av fortellinger i det nye senteret, som gjenspeiler at det har skjedd en utvikling i det offentlige ordskiftet etter 22. juli.

Det er ennå ikke avklart hvilke elementer fra dagens 22. juli-senter som ikke blir med videre til Teatergata.

Mandag ettermiddag sa statsminister Erna Solberg til VG at hun vil endre planene for Høyblokka, slik at 22. juli-senteret får ligge der det ligger i dag, der man kan se sporene etter terroren.

Statsministeren påpeker samtidig at det byr på en sikkerhetsutfordring å ha et offentlig tilgjengelig senter såpass tett på regjeringens lokaler.

MINNEMARKERING: Statsminister Erna Solberg holdt tale under den nasjonale minnemarkeringen i Regjeringskvartalet. Video: NTB Scanpix Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!