NYE ILLUSTRASJONER: Jonas Dahlberg la i går fram nye illustrasjoner som viser at kuttet vil få en mindre dramatisk karakter enn det de første tegningene kunne gi inntrykk av. Illustrasjon: Jonas Dahlberg/KORO
NYE ILLUSTRASJONER: Jonas Dahlberg la i går fram nye illustrasjoner som viser at kuttet vil få en mindre dramatisk karakter enn det de første tegningene kunne gi inntrykk av. Illustrasjon: Jonas Dahlberg/KOROVis mer

Utøya vil alltid være vondt

Det er ikke minnesmerket som gjør vondt, det er Utøya.

Kommentar

Hver gang jeg kjører langs E16 på vei til mine foreldres hytte i Hallingdal, snur og vrir jeg på hodet når vi nærmer oss Utøya. Det er nesten trafikkfarlig, for jeg vet ikke helt når jeg skal begynne eller slutte å se etter øya. Om jeg i det hele tatt kan se den fra veibanen. Det er likevel noe i meg som nekter å bare kjøre uberørt forbi. Sannsynligvis vil det alltid forbi slik.

Utøya er ikke noe vi legger bak oss, særlig ikke selve øya - når vi ser den rett foran oss. Massakren blir igjen nær, skremmende og uvirkelig. De som bor langs Tyrifjorden lever med dette hver dag, og jeg tror faktisk de har det litt som oss som passerer en gang imellom. 22. juli slipper ikke taket når du ser åstedet.

Minnesmerket den svenske kunstneren Jonas Dahlberg har tegnet har vært omstridt. I går var det åpent informasjonsmøte på Sundvolden hotell, hvor kommunal- og moderniseringsministeren mottok 1100 underskrifter fra Utstranda Vel i protest mot vinnerutkastet.

Det er enkelt å sympatisere med beboerne, men vrient å forså hvorfor kunstverket må skrotes - med mindre de geologiske forholdene på stedet gjør det umulig å oppføre verket, slik det er blitt hevdet. Dahlbergs idé er så god, respektfull og original at det er vanskelig å se for seg hvordan et alternativ skulle kunne bli like godt - og samtidig mindre dominerende. Det er ikke minnesmerket som gjør vondt, det er Utøya.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å komme med en slik påstand kan virke ufølsomt. Å si at et minnesmerke over Utøya også angår hele landet, ikke bare dem som har det midt i synet hver dag, lyder arrogant. I en situasjon som denne er det fristende å si at Jan Tore Sanner er rett mann på rett sted, når han kommer med den største politiske floskelen som finnes på markedet i dag: «De som ønsker dialog, skal få det».

I de fleste andre sammenhenger ville det høres ut som en slags straff, men i tilfeller som dette kan det nesten ikke bli nok dialog og folkemøter. Der folk får sagt ifra. Luftet ut. Det skulle bare mangle. De som bor ved Utøya, og de etterlatte, har mer enn noen andre rett til å få sagt sin hjertens mening. Erna Solberg ringte i forrige uke personlig til en av de etterlatte, slikt kan gjerne politikere gjøre oftere.

Det viktigste nå er å ikke forhaste seg. Det burde ikke være umulig å bli enige om at en grusom forbrytelse gjerne kan ha et tydelig kunstverk. Vi må forsone oss med at Utøya aldri vil bli normalisert. Minnene og sårene etter 22. juli vil aldri bli helt borte, slik Dahlbergs kutt illustrerer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook