Utro

Uttværende om utroskapens mekanismer.

BOK: Det er vrient å skrive en utroskapshistorie uten å tangere noen klisjeer. Lene Therese Teigen kommer heller ikke utenom når hun skildrer trebarnsmoren Idas første sidesprang. Til tross for at Teigen vever flere interessante tematiske tråder sammen, hefter det noe litt for velkjent og ordinært ved denne fortellingen om utroskapens mekanismer.

Ut av A-4-livet

Ida har god jobb, fin villa og en litt kjedelig ektemann. Og hun har en hemmelighet. Gjennom det siste året har hun i skjul hatt telefonsamtaler med Johan; en gammel bekjent som hun møtte igjen på Radiumhospitalet, der hennes far og hans søster lå. Nærheten Ida føler til John er overveldende, og samtalene med ham er enormt viktige for henne. Nå skal de ha sitt første stevnemøte. Gjennom en helg fører de samtaler, elsker, tviler og trøster. De virvles sammen i en utmattende emosjonell berg-og-dal-bane. Bakteppet for sidespranget er dystert og griper inn i møtet: Det har skjedd en fryktelig tragedie i den lille bygda der Ida og Johan befinner seg. En far har skutt kona, sine to barn og seg selv. Ida påvirkes sterkt av drapene og er overbevist om at det er et sjalusidrama. Hun relaterer hendelsen til egen situasjon og frykter konsekvensene av valgene hun må ta.

Uttværende

Selve tekstbevegelsen speiler delvis Idas mentale tilstand, hennes uro og paranoia. Men de språklige og tematiske gjentakelsene blir trettende i lengden fordi de ikke tilfører så mye nytt. Dermed oppleves romanen som pratsom og uttværende. Særlig Idas stadige tilbakevending til drapene virker mer masete og påtatt enn effektfullt. Både dialogene og skildringene av begjæret tipper tidvis over i det platte. Som når de elskende rekapitulerer sitt første møte slik: «-  Du var blendende. -  Du var kjekk, du også. Jeg husker det godt.» Eller når begjæret uttrykkes slik: «Han trykker henne inn mot seg ... Hendene han kjærtegner henne med er harde og ville. Ida kjenner neglene sine fare over huden hans.» Slik stereotype beskrivelser er med på å skape det inntrykket av utvendighet og klisjénærhet som romanen svekkes av. Forfatteren har en utforskende vilje tematisk sett, men «Utro» overskrider ingen grenser og framstår som en noe forutsigbar utroskapshistorie.