KRITISK: Niels Christian Geelmuyden har gått hardt ut mot legemiddelindustrien i sin kritikerroste bok «Pillebefinnende». Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIX
KRITISK: Niels Christian Geelmuyden har gått hardt ut mot legemiddelindustrien i sin kritikerroste bok «Pillebefinnende». Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIXVis mer

Kommentar

Utrolig at legemiddelindustrien kan leve med det som står i boka «Pillebefinnende»

Årets mest sjokkerende bok.

Av samtlige bøker jeg har lest i år, er Niels Christian Geelmuydens «Pillebefinnende» den som har sjokkert meg mest. Boka tar for seg legemiddelindustrien. De fleste av oss vet den er snuskete. Det som kommer fram i boka er likevel så oppsiktsvekkende at det ikke er til å fatte: Utstrakt forskningsmanipulering, resultater som ikke offentliggjøres, bivirkninger som hemmeligholdes, korrupte diagnosesystemer.

Tematikken er høyaktuell. Denne uka kom det fram at antall ADHD-diagnoser har økt fra 11000 til 42000 de siste ti årene, og vi ligger på Europa-toppen. Her påviser Geelmuyden at 78 prosent av medlemmene i rådgivergruppen som utformet diagnosesystemet for ADHD, hadde finansielle bånd til legemiddelindustrien. Og at industrien regner med at ADHD-markedet vil øke fra 14 til 24 milliarder de neste årene, som følge av reduserte diagnosekriterier og økt medisinering av voksne.

Geelmuyden kommer ikke med løse påstander. Boka inneholder en imponerende mengde fakta, tallmateriale og kildehenvisninger. Anmeldelsene har nærmest vært panegyriske, også fra meg i siste utgave av Prosa. Ingen har tatt ham i faktafeil, og et fagblad som Norsk Farmaceutisk Tidsskrift er overveldende positive.

Legemiddelindustrien selv har vært urovekkende tause. Fagbladet Sykepleien gjorde et heroisk forsøk på å få dem i tale, da de ba om et intervju med Karita Bekkemellom, direktør i bransjeforeningen Legemiddelindustrien (Sykepleien.no 13.10.17). Hun stilte på betingelse av ikke å få spørsmål fra boka. De måtte komme skriftlig, og besvares skriftlig. Da det arrogante svaret kom, avfeide hun forskningsmanipuleringen med at «alt offentliggjøres i dag», grunnet nye regler for åpenhet. Akkurat det hjelper lite når ingen offentlige organ påser at reglene følges, og det ikke finnes sanksjoner forbundet med å bryte dem.

Det er to mantra som går igjen – også hos Bekkemellom - når industrien skal forsvare de absurde prisene på medikamenter. Sist i forbindelse den dødelige sykdommen SMA, der medikamentet Spinraza koster en million kroner per dose. Det første er at medikamentene bygger på langvarig og omfattende forskning og derfor må prises høyt. Det tilbakeviser Geelmuyden grundig: Legemiddelindustrien bruker dobbelt så mye på markedsføring som på forskning. Utviklingen av nye legemidler synker når overskuddet stiger. Majoriteten av de viktigste nye legemidlene er utviklet av det offentlige. Privatfinansiert forskning på innbringende medikamenter er mistenkelig optimistiske, med opptil 20 ganger større sannsynlighet for positive resultater enn det offentlige.

Den andre er at industrien er på børs, og må være bærekraftig. Det lyder mildt sagt hult, når Geelmuyden skriver at legemiddelindustrien er den største industrien i verden – og den med aller høyest profitt.

Det er ikke til å fatte at industrien kan leve med det som avdekkes i boka. En bransje med et fortjenestenivå helseminister Bent Høie sidestiller med kjeltringvirksomhet (jf. intervju i Dagens Næringsliv).

Det nærmer seg jul. Et tilsvar vil overdøves av «Bjelleklang» og «Deilig er jorden». Men jeg oppfordrer – nei krever – at Bekkemellom starter det nye året med et grundig tilsvar til de mange skremmende fakta som kommer frem i Geelmuydens bok – formulert i kortversjon her. Da med håp om at et nyttårsforsett er å være redelig.