- Utrolig morsomt

- Musikken var det viktigste, helt til jeg begynte på kunstskole og fikk en bredere innføring i kunstlivet og forsto hva det handler om. Nå har jeg funnet en nisje som jeg synes er veldig interessant, sier Marius Mørch. Det ble både film og musikk på kunsttalentet.

28-åringen fra Oslo går tredje året på Kunsthøgskolen i Bergen. Det var egentlig fotografi han hadde tenkt å arbeide med, men underveis fanget film og video hans interesse. Allerede i debuten på Høstutstillingen slo han til med en perle av en film, «Disguises», som anmelderne og publikum elsket. Verket ble innkjøpt av Museet for samtidskunst. Det er første gang museet griper til sjekkheftet på denne kunstmønstringen.

Mye på en gang

- Det var utrolig morsomt! Plutselig skjedde alt på en gang, sier Marius.

Først føltes det som en triumf å bli en av de meget få utvalgte som slapp til i Kunstnernes Hus. Så fikk han Den franske prisen. Så kom Samtidsmuseet.

- Den franske prisen innebærer at jeg får bo, arbeide og stille ut i Frankrike i tre måneder. Det er fantastisk i seg sjøl, sier Marius.

- Jeg tegnet mye som liten, og har en mor som er tekstilkunstner, men det var ikke hun som inspirerte meg til å begynne på Asker kunstskole. Den avgjørelsen ble tatt etter at en kamerat sa opp jobben og begynte på kunstskole. Jeg syntes det var tøft gjort, og gjorde det samme. Der våknet kunstinteressen.

Baneheia

Det siste halvåret på kunstskolen ble han inspirert av fotografer som Mikkel McAlinden og Vibeke Tandberg, og bestemte seg for å gå videre med fotografi som kunstnerisk uttrykk. Siden 1999 har han studert på Kunsthøgskolen i Bergen.

- Nå føles det veldig riktig å gå denne veien. Jeg får arbeide med egne ideer, har full kontroll sjøl. Selvfølgelig blir man påvirket av trender og lærekreftenes oppfordringer om «for all del å glemme modernismen», men jeg søker mitt eget uttrykk, samtidig må man må forholde seg til samtida, sier Marius. Han sampler bilder og sekvenser fra ulike filmer som settes sammen til et eget verk.

- På Høstutstillingen var det inspirerende å høre at verket mitt kommuniserte med publikum. Som kunstner er man avhengig av reaksjon for at v erket skal bety noe.

«Disguises» utforsket rommet mellom kjærlighet, hat, redsel og overgrep.

- Det var grusomhetene som skjedde i Baneheia som satte i gang tankeprosessen, forteller Mørch.

INNKJØPT: Marius Mørch har et halvt år igjen på linje for spesialisert kunst på Kunsthøgskolen i Bergen. - Jeg jobber med å finne mitt eget uttrykk, sier Mørch. Han har allerede imponert på Høstutstillingen.