Utrolig true crime-historie

Om et voldtektsoffer som ikke ble trodd, og politikvinnene som aldri ga opp jakten på serieovergriperen.

UNBELIEVABLE: Ei ung jente anmelder en overfallsvoldtekt, men blir ikke trodd. Et annet sted i landet begynner to politikvinner å etterforske en serieovergriper. Video: NETFLIX Vis mer

Ei tenåringsjente blir overfalt og voldtatt i sin egen seng av en maskert mann som har klatret inn gjennom det åpne soveromsvinduet hennes.

Unbelievable

5 1 6

Miniserie i åtte episoder

13. september 2019
Beskrivelse:

Utrolig historie om et voldtektsoffer som ikke ble trodd, og politikvinnene som aldri ga opp.

Kanal:

Netflix

«aldri sett en serie som har gitt mer lyst til å bli politi»
Se alle anmeldelser

Slik starter Netflix-miniserien «Unbelievable», med en et grotesk overgrep som er nok til å gi hvem som helst traumer for livet. Men dette er langt fra det første overgrepet Marie Adler, som hun heter i serien, opplever, og det blir heller ikke det siste.

Hun har vært kasteball i barnevernssystemet hele livet, og selv om mappa hennes ryster politietterforskerne, taler den også imot henne: Hun kan mistenkes å være både ustabil og oppmerksomhetssøkende. De tror ikke på henne, og etter et hårreisende avhør nummer to, går hun med på å trekke anmeldelsen og si at hun bare fant det opp. Kanskje hun drømte det hele. Etterforskerne er så frustrerte over tapt arbeidstid at de sikter henne for falsk forklaring, og hun må møte i retten.

Sann historie

Første episode av «Unbelievable» er noe av det vondeste jeg har sett, og det blir ikke bedre av at det er basert på en sann historie. Et stjerneeksempel på kunnskapsløs håndtering av voldtektssaker.

Resten av serien er like utrolig: Et helt annet sted i USA jobber en kvinnelig etterforsker langt mer iherdig med en tilsvarende voldtektssak. Åstedet er nesten kjemisk fritt for spor, og hun står bom fast, inntil hun klager sin nød til ektemannen. Han jobber på politistasjonen i nabobyen, og kommer på at de har hatt en lignende sak der. Kona tar så kontakt med kollegaen hans, et råskinn av en kvinnelig politiveteran, og de begynner å samarbeide.

Jeg understreker ordet «kvinnelig», for på det området er serien så påfallende politisk korrekt at det på et tidspunkt føles komisk. Nesten alle de mannlige politietterforskerne er slappe amatører, mens vi møter en perlerad av dyktige og empatiske kvinner.

Sitrende spennende

Men hei, også dette er sant, virker det som, når vi konsulterer den Pulitzer-vinnende artikkelen serien er basert på. Noen navn og yrker er endret, men hovedtrekkene er like, til og med dramaturgien innledningsvis. Serien minner om en podcast (og saken finnes i det formatet også), med sin dempede og nitidige gjennomgang av spor og blindspor, grubling og frustrasjon, og plutselige små gjennombrudd innimellom.

Ugjerningene er grufulle nok til å passe inn i en hvilken som helst moderne oppspinnkrim, det samme er den kalkulerte gjerningsmannen. Detektivene er riktignok langt mer stabile, og det er langt til de filosofiske utlegningene i krimserier som «True Detective», men det føles desto mer «true».

Og det er sitrende spennende. Framdriften i fortellingen er akkurat passe justert, og kryssklippingen mellom etterforskningen og Maries historie gir det ekstra tyngde. Etterforskerne i den andre delstaten vet jo ikke om henne, men for oss seerne blir hun en levende representant for menneskene i mappene, selve grunnen til at politifolka ikke må gi opp, selv når de føler de ikke har sjans til å komme videre.

Gode skuespillere

Nevnte jeg at skuespillerne er strålende? Merritt Wever og Toni Collette er en politiduo jeg gjerne ser igjen. Mest imponerende er stjerneskuddet Kaitlyn Dever («Booksmart», «Justified») som Marie - flattrampet spurv i det ene øyeblikket, pur overlevelsesvilje i det andre.

Men den lille birollen til Eric Lange er også viktig. Han er etterforskeren som mistrodde Marie til å begynne med, fyren vi lett kunne kastet all skylda på og foraktet mer enn voldtektsmannen selv. Men så gjør vi ikke det. Vi føler nesten med ham. For voldtektssaker er vanskelige. De er annerledes enn andre krimsaker, mangler ofte tekniske bevis, og kan plutselig stå og falle på offerets egen troverdighet. Eller kunnskapen til etterforskerne.

«Unbelievable» er en serie som viser hvor krevende det kan være å være politi, og likevel tror jeg aldri jeg har sett en serie som har gitt meg mer lyst til å bli det.