Anmeldelse: «Kjærlighetens sesonger»

Utroskapens ulykkelige utfall

Intenst og velspilt ekteskapsdrama.

EKTESKAPSDRAMA: Sterk irsk film om utroskap i regi av Mark O'Rowe. Vis mer

«Kjærlighetens sesonger»

4 1 6

Drama

Regi:

Mark O'Rowe

Skuespillere:

Cillian Murphy, Catherine Walker, Eva Birthistle, Andrew Scott

Premieredato:

21. juni 2019

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«The Delinquent Season»

«Gode irske skuespillere bærer filmen»
Se alle anmeldelser

FILM: En nesten foruroligende gjenkjennelighet preger Mark O’Rowes ekteskapsdrama «Kjærlighetens sesonger». Scener fra to ekteskap som filtres i hverandre inneholder skjebnesvangre hendelser, likevel utspilles de med en hverdagslig realisme det er lett å identifisere seg med.

Irske Mark O’Rowe er opprinnelig dramatiker, og «Kjærlighetens sesonger» er hans regidebut på filmlerretet. Her merker man tydelig hans teaterbakgrunn; dialogene er intelligente og lite melodramatiske til tross for dramatikken i begivenhetene som utfolder seg.

Et knippe gode irske skuespillere bærer filmen. Cillian Murphy – kjent fra Gullpalmefilmen «The Wind That Shakes The Barley» og fra TV-serien «Peaky Blinders» – spiller Jim, ektemannen som lar seg lokke ut på noe han ikke ser konsekvensene av. Innledningsvis møtes to vennepar, Jim og Danielle (Eva Birthistle) og Yvonne (Catherine Walker) og Chris (Andrew Scott), til en middag som utvikler seg til en litt ubehagelig krangel.

Ubehaget forsterkes når Yvonne en kveld dukker opp hos Jim og Danielle og ber om å få overnatte fordi Chris har slått henne. Neste morgen er Jim og Yvonne alene i leiligheten og han lar seg forføre. Etter hvert møtes de to på hotellrom i Dublin, og elskovsmøtene arter seg ofte som en forening av to sett skyldfølelse og dårlig samvittighet.

I utgangspunktet er Chris filmens drittsekk, men fordelingen av skyld og umoral forskyver seg i den videre utviklingen. Yvonnes rolle antar også en endret karakter; fra et plaget offer, til en flørtende inntrenger, til en selvrettferdig og angrende elskerinne. Jims veikhet blir stadig tydeligere.

Det er noe bergmansk over intensiteten i ekteskapskonfliktene og de sjelelige prøvene hver av de fire aktørene settes på. Filmens idé – om det lille som skal til for å snu lykke til ulykke – ivaretas godt av skuespillerne.

.