DEBATT

Debatt: Rovdyr

Utrydd mørketida og pollen i lufta. Få det bort!

Tiden er inne for å utrydde alle rovdyrene i Norge, og grunnen er at de ikke gir oss noen verdiskaping. Et godt forvaltningsprinsipp for framtida! Utrydd alt som ikke gir verdiskaping.

INNTRENGER?: I Hedmark og andre deler av landet har ulven vært utryddet siden 1920-tallet og har dermed ikke vært en del av realiteten i disse områdene de siste to-tre generasjonene. Ulven oppfattes dermed i dag som en inntrenger, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
INNTRENGER?: I Hedmark og andre deler av landet har ulven vært utryddet siden 1920-tallet og har dermed ikke vært en del av realiteten i disse områdene de siste to-tre generasjonene. Ulven oppfattes dermed i dag som en inntrenger, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I Nord-Amerika drepes flere mennesker av bjørn hvert år. En kamerat som bor i Missoula i Montana, USA, fortalte for eksempel om en kjenning som i sommer sykla inn i en grizzlybjørn og ble drept. I etterkant var det svært få som ytret et ønske om å drepe denne bjørnen eller utrydde bjørnestammen i området.

At det eksisterer bjørn (og ulv) i området er en del av realiteten for de som bor der og for de som ønsker å bevege seg i disse områdene. I Hedmark og andre deler av landet har ulven vært utryddet siden 1920-tallet og har dermed ikke vært en del av realiteten i disse områdene de siste to-tre generasjonene. Ulven oppfattes dermed i dag som en inntrenger.

At ulven nå er en inntrenger skyldes ingenting annet enn denne utryddelsen. Spørsmålet er om det er rett at dette skjedde eller om vi mener at ulven tilhører dette økosystemet, slik vi mener at elgen, barskogen, spettmeisen og gjedda gjør.

Et viktigere og mer prinsipielt spørsmål er om vi mennesker alene kan bestemme akkurat hvilket type økosystem «vi vil ha» i et gitt område. I så fall følger spørsmålet: Hva er det som gir oss denne retten? Ikke minst bør vi også angi hvilken vitenskapelig økosystemteori vi støtter et slikt standpunkt på.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer