FRYKTER FOR DYRA: Saneringsvedtaket fra Mattilsynet og Miljødirektoratet slår fast at hele villreinstammen i Nordfjella skal utryddes innen 1. mai 2018.
FRYKTER FOR DYRA: Saneringsvedtaket fra Mattilsynet og Miljødirektoratet slår fast at hele villreinstammen i Nordfjella skal utryddes innen 1. mai 2018.Vis mer

Slakt av villrein:

Utryddelse er ikke veien å gå

Overgrep mot dyr og natur.

Meninger

Saneringsvedtaket fra Mattilsynet og Miljødirektoratet slår fast at hele villreinstammen i Nordfjella skal utryddes innen 1. mai 2018. Planen er at dette skal skje i form av utvida ordinær jakt, statlig jakt der det vurderes å sette inn helikopter, og til slutt inndriving i kve for slakting.

Saneringsvedtaket er i strid med tilråding fra en faggruppe med lokale og sentrale eksperter, som foreslo to års saneringstid. Det er også i strid med tilråding fra en etikkgruppe som advarer mot inndriving i kve, da det vil være stor risiko for masseskader samt alvorlige stressreaksjoner og utmattelse på villrein i inndrivingsgjerdet. Men myndighetene skyver faglige og etiske hensyn til side, og overkjører faggruppene som de selv har oppnevnt.

Etter at den utvida ordinære jakta startet 10. august og nærmere 500 dyr er felt, har bare to dyr testet positivt på CWD (Chronic Wasting Disease) etter lymfeprøver. Totalt er det i 2016/2017 påvist seks dyr med CWD i Nordfjella. Det lave antallet smitta dyr tyder på at smittepresset er lavt, selv om reinen lever tett.

Erfaringer fra USA viser at nedskyting kan gi mulige midlertidige fordeler, men vil redusere naturlig utvelgelse og evolusjonær tilpasning mot CWD-resistente dyr. En rapport fra University of Wisconsin-Madison og University of Alberta-Edmonton viste at 41 prosent av hjorten fra CWD kjerneområdet i Wisconsin hadde motstandsdyktige gener mot CWD. Den resistente hjorten var fire ganger mindre tilbøyelig til å få CWD, og hvis de ble smittet var infeksjon i hjernestammen 12 ganger lavere, og de levde 49 prosent lenger enn den sykdomsmottakelige hjorten.

Villreinstammen i Nordfjella utgjør ti prosent av den totale villreinbestanden i Norge, som Norge som eneste land i Europa med villrein har et særlig ansvar for å ta vare på. De to genuine villreinstammene i Norge har de samme arvestoffene i seg som reinen hadde for tusener av år siden. Denne kunnskapen pålegger oss et stort forvaltningsansvar og gjør villrein til en enda viktigere bestanddel i vår felles kulturarv.

I løpet av en høst, vinter og vår vil myndighetene utslette en villreinstamme som i titusener av år har tilpasset seg og overlevd utfordringer som sykdommer, predasjon, jakt og miljøforandringer. Dette må ikke få skje. Motstanden er sterk og økende, og vi må stoppe denne vandalismen av vår felles natur og kulturarv.

Vi krever at saneringsvedtaket oppheves. Utryddelse er ikke veien å gå, det er både dyreetisk og forvaltningsmessig forkastelig. Kontrollbehovet over naturen må ikke få ta overhånd i den grad at man sanerer naturen etter samme mønster som man sanerer fjøs. Norske myndigheter bør lytte til forskere fra USA som påpeker at man bør gi seg tid, og at en nedslakting vil sinke naturlig utvelgelse og permanente evolusjonære endringer mot CWD-resistente dyr.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook