AVTALE:  Finansminister Euklid Tsakalotos og statsminister Alexis Tsipras i parlamentet i Hellas, hvor de skal overbevise de folkevalgte om den nye avtalen med långiverne. Denne gang er det en krisepakke som skal gi landet et økonomisk pusterom på tre år. Men avtalen er ennå ikke godkjent politisk i EU. Foto: George Panagakis / Scanpix / Pacific Press
AVTALE: Finansminister Euklid Tsakalotos og statsminister Alexis Tsipras i parlamentet i Hellas, hvor de skal overbevise de folkevalgte om den nye avtalen med långiverne. Denne gang er det en krisepakke som skal gi landet et økonomisk pusterom på tre år. Men avtalen er ennå ikke godkjent politisk i EU. Foto: George Panagakis / Scanpix / Pacific PressVis mer

Utsettelse og pine

Hellas og statsminister Alexis Tsipras får en pust i bakken med en ny krisepakke. For grekerne innebærer det nye pinsler, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Hellas og långiverne er enige om den tredje hjelpepakken på litt over fem år, som skal gi landet ytterligere opp til 86 milliarder euro, litt under 780 milliarder kroner, de neste tre åra. Det er en «teknisk» avtale foreløpig, ennå ikke vedtatt på politisk nivå. Som kjent, i EU er man ikke enige om noe før man er enige om alt.

Tirsdag kveld skulle presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, snakke med forbundskansler Angela Merkel i Tyskland og president François Hollande i Frankrike om avtalen. Statssekretærene i finansdepartementene i Eurogruppa skulle samtidig ha en telefon-konferanse. Så er det opp til statsminister Alexis Tsipras å overtale de greske folkevalgte til å godkjenne avtalen innen torsdag. Og fredag skal finansministrene i Eurogruppa møtes for å vedta avtalen. I flere land må også parlamentene godkjenne den.

Den finske finansministeren, Alexander Stubb, helte allerede i går kalt vann over hodene på de håpefulle. Det gjenstår ennå noen punkter å arbeide med, sa han, og la til: «Avtale er et stort ord.» Joda, mye kan gå galt igjen. Men, nå har altså den greske finansministeren Euklid Tsakalotos kommet til enighet med EU-kommisjonen, krisefondet for euro-landene (ESM), Eurobanken og Pengefondet, de såkalte «institusjonene». Og forhandlingene skal ha foregått i rimelig god atmosfære, sies det. Hvem er det nå som har lyst ny krise, tro?

Artikkelen fortsetter under annonsen

20. august skal Hellas betale tilbake 3,5 milliarder til Eurobanken. Hvis ikke avtalen er på plass da, må EU ordne med et «forskudd» til Hellas, som tidligere i sommer. Eurobanken kan ikke fortsette å tilføre de greske bankene penger dersom ikke Hellas betaler. Og de greske bankene regnes som akilleshælen i gresk økonomi. Folk må våge å sette sparepengene inn i bankene og kunne få ut pengene sine igjen når de vil. Og bankene må være i stand til, og våge, å låne ut penger til næringslivet, dersom Hellas skal få til økonomisk vekst. Men i beste fall klarer man ikke å få bankene på fote igjen før tidligst i begynnelsen av neste år.

Forhandlerne har satt seg lavere mål enn de man drøftet fram til juni, det vil si at långiverne stiller forsiktigere krav til Hellas, hvor økonomien igjen er i tilbakegang. I år blir det et primærunderskudd på statsbudsjettet, altså når renter og avdrag holdes utenfor, som tilsvarer 0,25 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Så skal det komme et primært overskudd på 0,5 prosent neste år, 1.75 prosent i 2017 og 3,5 prosent i 2018. Både i år og neste år tror man gresk økonomi vil krympe og først vokse i 2017, da med 2,3 prosent.

Men dette er jo svært usikre spådommer. Derimot er det sikkert, som Pengefondet minner om, at i 2020 vil Hellas ha dobbelt så stor gjeld som årlig verdiskaping. I dag utgjør gjelda 177 prosent av BNP. Pengefondet ønsker en betydelig «hårklipp», gjeldskutt, for å få landet på fote. Men flere medlemsland i EU har motsatt seg dette tvert. De kan bare gå med på å sette ned renter og forlenge avdragstida. Imidlertid har Merkel i sommer åpnet for gjeldslette når Hellas har gjennomført de nødvendige reformene.

Nå har Hellas gått med på 35 «prioriterte tiltak» som de folkevalgte må avbryte ferien for å vedta denne uka. Blant disse er en lov om misligholdte banklån, fjerne skattefordeler i jordbruket, regler for betaling av ubetalt skatt og øking av «solidaritetsskatten» for høyere inntekter. Fri konkurranse må innføres i gassmarkedet. Og så skal det opprettes et statlig fond som skal skaffe 50 milliarder euro ved å selge ut statlige selskaper, vannverk, strømnett, motorveier og landeiendommer med mer. Tre firedeler av pengene skal styrke bankene og resten til avdrag på gjeld. Men få tror man kan få inn så mange penger, og mange advarer mot et billigsalg.

Statsminister Tsipras og finansminister Tsakalotos viser til at denne avtalen innebærer mindre innsparinger enn de to foregående krisepakkene som tidligere regjeringer godtok. Og, utenom avtalen og for å vise at alle må stramme inn, har Tsipras lovt å heve skatten for de folkevalgte i parlamentet og sette ned lønn og goder for statsrådene.

Ganske sikkert kommer noe i dette opplegget til å gå galt underveis. Det første store spørsmålet er om de omfattende tiltakene vil svekke gresk økonomi ytterligere og forverre den sosiale krisa. Det andre er hva velgerne mener om Tsipras og valgforbundet Syriza etter dette. Venstrefløyen i Syriza har stemt mot sin egen statsminister, men ennå ikke brutt ut. Tsipras er avhengig av tre opposisjonspartiet for å få avtalen vedtatt. Trolig håper han på forhandlinger om gjeldslette til høsten og venter med å skrive ut nyvalg til da. Velgerne har hittil gitt sin tillit til en ung statsminister som har slåss som en ekte gresk helt.

 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook