Advokat om politimetodene i Groruddalen:

Utsetter helt uskyldige mennesker for unødvendige krenkelser

Politiets maktbruk er selvfølgelig problematisk.

Meninger

Lørdag den 3. februar 2018 ble Sami Hassan (19) og Emmanul Osei (20) ransaket og fotografert av politiet på McDonalds Grorud. Det ble ikke gjort noen funn på de to unge mennene. De ble ransaket fordi politiet etterlyste personer som hadde stukket av fra en hendelse på et helt annet sted (Linderud). Politiet hadde nå opplysninger om at disse personene var på «Grorud og McDonalds». Politiets operasjonsleder Gjermund Stokkeli viste også til en såkalt utvidet visitasjonsfullmakt som visstnok åpner for visitering av personer uten at det foreligger skjellig grunn til mistanke. Saken er gjengitt i sin fulle bredde på Dagbladet.no.

ADVOKAT: Waqar Malik. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
ADVOKAT: Waqar Malik. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Mennene ble altså uten noen som helst faktisk grunnlag, bortsett fra deres utseende, holdt tilbake fra politiet, tatt med inn på toalettet for undersøkelser og stilt opp etter veggen for å bli fotografert.

En slik maktbruk er selvfølgelig problematisk.

De relevante bestemmelser for ransaking følger av straffeprosessloven § 192 flg. Det klare utgangspunkt er at det kreves skjellig grunn til mistanke for at noen kan utsettes for den maktbruk ransaking innebærer.

I den grad det brukes makt, skal politiet ikke bruke mer makt enn det som er strengt nødvendig, jf. Straffeprosessloven § 170a og politiloven § 6.

Av sistnevnte bestemmelses tredje ledd følger det videre:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet, ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever».

Politiets fremgangsmåte i denne saken er, slik den er gjengitt på Facebook-siden til den ene av guttene og Dagbladet.no, under enhver kritikk med tanke på det strenge regelverket som regulerer politiets maktbruk og opptreden.

Å stille helt uskyldige personer opp etter veggen for fotografering i all offentlighet og ta med personer inn på toalettet på en McDonalds-restaurant for nærmere undersøkelser er ikke i tråd med hvordan politiet skal opptre i henhold bestemmelsen nevnt ovenfor.

Selv om politiet har en utvidet visitasjonsfullmakt, må den, fordi den utgjør et sterkt unntak fra lovens klare hovedregel, og fordi den gir politiet så vidt stor makt til ransaking, benyttes med stor varsomhet slik at politiets opptreden ikke fremstår som hentet fra verdenshistoriens mørkeste kapitler.

Dette fordrer at politiet er mer bevisst på hvilke tjenestehandlinger som i realiteten er helt nødvendige. I motsatt fall vil befolkningen, og særlig sårbar ungdom i Groruddalen, lett kunne oppleve at politiets ransakinger er helt tilfeldige og grunnløse.

Når det er sagt følger politiet i Norge som helhet, tross enkelthendelser, i den store sammenheng gjeldende regelverk og opptrer på en ordentlig og tillitsvekkende måte. Politiet og tjenestemennene yter videre også stor tillit både hos publikum og domstolene.

Imidlertid har man i ovennevnte sak sjelden gode bevis på å at polititjeneste-mennene nok kunne ha brukt ett og to øyeblikk på å bla i politiloven, straffeprosessloven og påtaleinstruksen, og ikke minst bruke sunn fornuft før iverksetting av en så vidt nedverdigende variant av ransaking.

Ironisk nok rammer den utvidede visitasjonsfullmakten akkurat de personer i samfunnet den har til hensikt å beskytte, de helt uskyldige. Fordi den gjelder i såkalte «problemområder», kan politiet utsette helt uskyldige mennesker for unødvendige krenkelser, bare fordi de bor eller oppholder seg der.

Dersom det er tilfellet at dette skjer stadig vekk og grenser til en systematisk og innarbeidet praksis, slik Antirasistisk senter har fremholdt, samt at dette er noe som folk ikke snakker om av forskjellige årsaker, at det nærmest er toppen av isfjellet, må det gripes inn umiddelbart.

Effekten av en slik praksis kan bli en svekket tillit til politiet og kriminalisering av helt uskyldige mennesker.

Operasjonsleder Gjermund Stokkeli har sagt til Dagbladet.no at dersom politiet har gått over streken eller noen føler seg krenket, «står de helt fritt til å klage».

Etter min mening er uttalelsen bare med på å underbygge at operasjonslederen ikke har forståelse for at dette i utgangspunktet ikke er greit for mannen på gata som ikke har noe med kriminalitet å gjøre.

Grensene for hva som er akseptabel inngripen i en borgers private sfære er under sterkt press i lys av den siste tids lovendringer om blant annet økt elektronisk overvåking. Politiets økte makt fordrer at politiet benytter denne med stor varsomhet og aktsomhet.

Politiinspektør John Roger Lund, leder for enhet Øst, sier følgende til Dagbladet:

- Det kan være vi sjekket for mange som ikke hadde noe med forbrytelsen å gjøre, og det kan hende de ikke fikk god nok forklaring. Derfor har de et stående tilbud om et møte med meg og de aktuelle betjentene.

​Han presiserer:

- Under visitasjoner må vi være skånsomme, hensynsfulle og kommunisere godt med medborgerne. Det er klart at å bli kroppsvisitert kan oppleves som veldig ubehagelig - derfor er det viktig at vi gir god informasjon, og det kan vi bli bedre på.