ENIGE: Siv Jensen, Erna Solberg og Trine Skei Grande. Foto: NTB Scanpix
ENIGE: Siv Jensen, Erna Solberg og Trine Skei Grande. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ny regjeringsplattform:

Utsetter konfliktene

Det er på ingen måte opplagt at dette blir en rausere, blågrønn regjering.

Meninger

Venstre, Høyre og Frp har som ventet blitt enige om en regjeringsplattform. Erna Solberg har hatt en langsiktig ambisjon om å samle et borgerlig flertallsstyre, og innlemmelsen av Venstre er et skritt i den retningen. Venstre ser ser tjent med regjeringsdeltakelse både fordi samarbeidsklimaet har vært relativt godt mellom de tre partilederne, fordi innlemmelsen vil tippe balansepunktet i regjeringen i retning sentrum og fordi det gir dem mulighet til å befolke regjeringsapparatet med politiske talenter som balanserer en voksen og mannstung stortingsgruppe.

Frp virker mer tilbakeholdne. Siv Jensen åpnet sin del av pressekonferansen på Jeløya søndag kveld med å gjenta mantraet om at Frp ikke har flertall alene, og har innsett at de må samarbeide med andre for å få gjennomslag.

Det er på mange områder to motpoler i norsk politikk som skal inn i regjering sammen, og det bærer både prosessen og plattformen preg av. Partiene skyver mange av konfliktsakene foran seg. Fordelingen av ministerposisjoner er ennå ikke på plass, og den vil selvsagt bli avgjørende for hvordan politikken utføres og hvordan den profileres. Her er særlig ansvaret for innvandrings og integreringspolitikken en stor og velvoksen elefant i rommet.

Også avtaleteksten forteller om uavklarte kompromisser. Frp har fått mange seire i innvandringspolitikken. Venstre skryter av økt antall kvoteflyktninger, men leser man dokumentet ser man at det punktet er fullt av forbehold:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger og øke det ytterligere hvis dagens ankomsttall fortsetter. Dette må sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer.»

I klima og miljøpolitikken har Venstre fått sine viktigste gjennomslag, men også her er det mye sentralt som er uavklart. Det grønne skatteskiftet skal videreføres, men mangler konkretisering. Det må vi vente til budsjettene med å se, sier Venstre-leder Trine Skei Grande. Slik var også tilnærmingen før statsbudsjettforhandlingene i 2016. Da var det grønne skatteskiftet på forhånd avklart i prinsipp, men ikke i praksis - og det endte nesten med brudd.

Plattformen har etter vår meningen mange gode avklaringer. Det blir slutt på moms på e-bøker. Nasjonalgalleriet skal bevares som kunstgalleri i tilknytning til Nasjonalmuseet. Foreldrepermen tredeles. Pelsdyrnæringen skal avvikles. En rusreform med avkriminalisering og heroinassistert behandling, og nedsettelse av en personvernkommisjon.

Likevel er skuffelsene tilsvarende store: Det blir ikke noen gjennomgang av skatteregimet for oljenæringen, og i innvandrings- og integreringspolitikken er innstrammingene tildels svært harde. Det blir vanskeligere å få familiegjenforening, det blir i praksis forbud mot nikab i alle undervisningssituasjoner, og arbeidsgivere skal få styringsrett til å nekte heldekkende ansiktsplagg. I tillegg skal det ta lenger tid å få statsborgerskap.

Det er på ingen måte opplagt at dette blir en rausere, blågrønn regjering, slik Venstre ønsker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook