Utskjellingens kunst

Queens of the Stone Age-konserten som utspant seg på Norwegian Wood i Frognerbadet fredag kveld, ble definitivt en noe for historiebøkene. Josh Hommes allerede veldokumenterte tirade, som best kan beskrives som en stilstudie i utskjelling, innebar slutten på konserten etter 55 minutter. En tydelig feberherjet Homme hadde fått nok. Gjennom hele konserten haglet det friskt med ølbeger og vesker over publikum, til slutt streifet en gjenstand det ene beinet til Homme. Gjerningsmannen var ifølge Hommes beregninger «a 12 year old dickless turd». I realiteten var han nok nærmere 18.

På festivalens presseområde svirret ryktene om at bandet var blitt matforgiftet i Bergen. En tydelig syk Josh Homme fortalte fra scenen at han hadde fått beskjed av legen om å holde sengen, men det rådet hadde han ingen planer om å etterfølge. Publikum jublet. Enn så lenge. For mens stressede sceneteknikere gjorde sitt beste for å holde elektronikken tørr i høljregnet og bandet gjorde sitt ytterste for holde maska, ble det fort åpenbart at et par av gutta rett og slett var dausjuke der de sto. Homme hadde store problemer med å finne fotfeste der han stavret rundt på scenen mellom låtene. Konserten som i etterkant blant annet ble omtalt som «rein rutine» og «forutsigbar», opplevdes som noe helt annet. Stikkord som «intens», «nervepirrende», «fandenivoldsk» og «dramatisk» føles mer dekkende. «Kommer han til å falle sammen der han står?». «Klarer de å fullføre?». På et tidspunkt måtte Homme bruke flere minutter på å samle seg. «Jeg er sikker på at dere skjønner hva som foregår her oppe, men vi kjører så lenge vi klarer», forklarte han. Men så raknet det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Episoden er dokumentert på en videosnutt på Dagbladet.no, en av helgas mest sette. Mens publikum applauderte, var de fleste medier av en annen oppfatning. Hvordan går det an å skjelle ut et barn på den måten? Festival skal være kos, fred og fordragelighet. La oss nå ikke lulle oss helt inn rutete tepper og la piknikkvibben ta helt overhånd. Josh Homme skrev seg snarere inn i en lang tradisjon. Rockhistorien er full av episoder med høyeksplosiv stemning mellom artist og publikum.

De fleste kjenner til tilfellet der en fan roper «Judas!» til Bob Dylan under en legendarisk konsert i Manchester i 1966. Etter sigende opprørt over Dylans beslutning om å spille elektrisk. Trubaduren repliserer med «I don’t believe you, you’re a liar!» og før en frådende «Like A Rolling Stone» instruerer han bandet sitt til å «play it fucking loud».

Guns N’ Roses har en telefonkatalog med hendelser å ta av. Da bandet spilte i Missouri i 1991 kastet Axl Rose seg ut i publikum og begynte å slåss med en fotograf. Etter et kort basketak, er Rose tilbake på scenen med følgende melding: «Thanks to the lame ass security, I’m going home» og avslutter med å knuse mikrofonen i gulvet. Konserten endte med opptøyer der 60 personer havnet på legevakten og Rose ble stevnet for retten.

I et av sine mer berømte øyeblikk kastet grønsjbandet L7 en brukt tampong ut i publikum.

Våre fremste rockerebeller her hjemme, Turboneger, har også sine ting på listen. Om det ikke nødvendigvis er fansen som har fått unngjelde, har enkelte nøkkelpersoner i media og bransje måtte tåle å få passet sitt påskrevet i all offentlighet.

Hendelsen i Frognerparken framsto kanskje som skremmende for enkelte, men i sum blekner den nok mot de virkelig store rockskandalene. Bør rock’n’roll egentlig være et forum for komfort og trygge rammer? Hva skjedde med myten om sex, drugs & rock’n’roll? Og hva annet kan man egentlig vente av en kar som baserer en hel sang på tekstlinjen «Nicotine, Valium, Vicodin, Marijuana, Ecstasy and Alcohol, C-c-c-c-c-cocaine»?

Den beste rocken bør fortsatt bære i seg et element av fare og galskap. La oss for all del ikke glemme det.