Utslitt og utsolgt

Dagbladets anmeldere kåret Serena Maneesh til årets beste norske album.

Serena-Maneesh har reist Europa på kryss og tvers, og gjør seg klare for USA-turné med nesten utsolgt konsert i New York i januar. Det tar på å lage årets beste norske album.

-  Åh, tusen takk. Takk skal du ha. Hjertelig takk, altså.

Emil Nikolaisen har gjort seg godt fortjent til kaffen og vaffelen han nå får servert på Teddy\'s Softbar i Oslo. Den sympatiske og entusiastiske hjernen bak Serena-Maneesh, som Dagbladet mener har laget årets beste norske album, jafser i seg vaffelen og prater villig vekk om året som har gått.

-  Veldig spesielt

-  2005 har vært et veldig spesielt år for meg, sier han.

Det er ikke vanskelig å skjønne. 2005 har vært en eneste triumfferd for Serena-Maneesh. Debutalbumet har fått strålende kritikker i norske medier, de har blitt skrytt opp i skyene på det svært anerkjente og toneangivende amerikanske musikknettstedet Pitchfork, de har turnert med Dandy Warhols i hele Europa, og over nyttår skal de begynne å turnere i USA. Den første konserten deres i New York i slutten av januar er snart solgt ut.

-  Og vi har ikke engang gitt ut albumet i USA ennå, sier Emil med en blanding av stolthet og vantro i stemmen.

Man skulle tro at Serena-Maneesh har kommet ut av intet, så lite oppmerksomhet det har vært rundt bandet før. Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Plata er et resultat av usedvanlig hardt arbeid

Artikkelen fortsetter under annonsen

 ÅRETS BESTE:  Emil Nikolaisen har hatt et vanvittig år sammen med resten av Serena-Maneesh. Og bare så det er klart: navnet uttales Serena-Mannesh, med trykk på n, ikke e. Det er greit å ha det på det reine når gruppa har laget årets beste norske album. Foto: Nina Hansen
ÅRETS BESTE: Emil Nikolaisen har hatt et vanvittig år sammen med resten av Serena-Maneesh. Og bare så det er klart: navnet uttales Serena-Mannesh, med trykk på n, ikke e. Det er greit å ha det på det reine når gruppa har laget årets beste norske album. Foto: Nina Hansen Vis mer

-  Helt forferdelig

-  Det har vært utrolig slitsomt, og til tider helt forferdelig både eksistensielt og fysisk. Jeg har jobbet 20 timer i døgnet med denne plata - når du spiller inn selv, er tekniker selv og mikser selv, kan det bli litt mye.

Men når alt kommer til alt, har det vært verdt slitet.

-  Det er kanskje en kunstnerisk klisjé, men dette var noe jeg måtte gjøre, sier Emil.

Noe annet som bare måtte gjøres, var den omtalte turneen med Dandy Warhols. Det var et tilbud de ikke kunne si nei til, selv om alt måtte planlegges på tre uker, og selv om gjennomføringen av turneen ble et logistisk mareritt. Emil forteller oss hvordan det gikk i stand. Vi må bare droppe å spørre om etternavn når han raser gjennom den vanvittige historien.

-  Etter Rockefeller hoppet Tommy av, mens Einar tok over trommene. Elvira og Hilma hoppet av etter Stavanger, og da ble Peter med videre på bass. Lydmannen kom med fra Luxembourg, og Lina fløy inn til konserten i Wien. Peter dro hjem fra Köln, og Tommy og Hilma fløy inn til Glasgow. Tommy måtte etterpå fly fram og tilbake til Silvers opptreden på en Ramones-tribute på Rockefeller, mens vi spilte konserten i Manchester. Gitarteknikeren fløy hjem fra London, men ble erstattet av en annen som fløy inn fra Danmark. Lysmannen skulle egentlig dra hjem etter Paris for å være med i et bryllup, men det droppet han for å få være med på den siste konserten i Amsterdam.

-  Det var ikke hans eget bryllup?

-  He, he. Nei.

-  Klarer du å lage nytt materiale når dere holder på sånn?

-  Nei, men jeg skal sette av tid til det. Når du kommer i skrivemodus, så føler du at du lever så ekstremt mye . Det er viktig, for jeg tror at sangene kommer fra et eller annet sted, og da må jeg må være der når de kommer.

 Les mer om kåringen i papirutgaven!