Utspekulert begravelsesmusikk

Ingress

Foto: Anders Grønneberg
Foto: Anders GrønnebergVis mer

||| ALBUM: Det er ikke godt å si hva som er det mest oppsiktsvekkende med tidligere Amulet-frontmann Torgny Amdams soloprosjekt:

Den frigjørende forvandlingen fra aggressivt energisk hardcorekjemper til ambisiøs kunstpopsmarting, eller de oppsiktsvekkende hverdagsvakre Emil Trier-kortfilmene som har akkompagnert albumets mest imøtekommende singler, «The Only Game» (rånervideoen) og «Big Day» (russevideoen).

Burde ikke dette albumet slik sett vært filmatisert i sin helhet og like godt vært sluppet på DVD?

Morbid dans Amdams popintellekt har uansett ledet ham inn i et lydlandskap («klubbmusikk for begravelser» som han selv har beskrevet det) som veksler mellom dunkle, syntetiske 80-tallsvendinger, en rumlende Massive Attack-aktig storslagenhet og en variant av vår egen samtids danseglade Brooklyn-indie.

Det som måtte være igjen av Amulets hyperaktive rockenergi kanaliseres som regel med gothindustriell kjølighet og noen veldig vakre passiv-aggressive fiolinpartier.

Selvfornøyd Det er en viss selvfornøydhet over de mest høytravende og installasjonsaktige kunstpopøyeblikkene her.

Men den kontrasterende og sødmetilførende effekten dette har på de mer konvensjonelle, ofte bedårende poplåtene hvor Maria Due myker opp og skaper noen tilgjengelige oppankringspunkter  («The Only Game» og «Big Day» igjen) er selvsagt et effektivt grep i seg selv.

Utspekulert Om «Chameleon Days» hadde blitt et renere og ergo «bedre» album av å bli rendyrket i den ene eller andre retningen kan godt hende.

Men albumtittelen bærer uansett bud om utspekulerte stemningsskifter og halsbrekkende eskapisme — to av de aller beste tingene som hefter ved god popmusikk.

Utspekulert begravelsesmusikk