VANT: Ruby Dagnall, kjent fra blant annet «Skam», var en av få kvinner som ble belønnet med pris under Amanda 2017. Hun vant beste kvinnelige skuespiller for innsatsen «Rosemari».

Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix
VANT: Ruby Dagnall, kjent fra blant annet «Skam», var en av få kvinner som ble belønnet med pris under Amanda 2017. Hun vant beste kvinnelige skuespiller for innsatsen «Rosemari». Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpixVis mer

Utspill vekker harme: - Kvinner gjør klokt i å holde seg unna filmbransjen

Kronikken til tidligere filmarbeider Eric Robert Magnusson vekker sterke reaksjoner. - Han er på bærtur, mener lederen av Norske Filmregissører.

(Dagbladet): - Det er kvinner selv som velger seg fra vekk filmbransjen, da er det naturlig å se på hvorfor, sier den tidligere filmarbeideren Eric Robert Magnusson til Dagbladet.

Han forteller at han har jobbet i filmbransjen i rundt ti år, med kortfilm, spillefilm og reklamefilm, og går nå langt i å svartmale situasjonen i norsk filmbransje.

Utspillet til Magnusson kommer fordi filmprodusent Nina Maria Barbosa Blad og forfatter Hans Petter Blad tidligere i september gikk hardt ut mot kvinneandelen i norsk film. Blant årets Amandavinnere innen spillefilmprisene er det 94 prosent menn og 6 prosent kvinner, hevdet de i et debattinnlegg i magasinet Rushprint.

- Uenig i kvotering

Løsningen de skisserer, er å kvotere flere kvinner inn i bransjen, men Magnusson er derimot ikke enig, og svarte med innlegget «Kvinner gjør klokt i å holde seg unna filmbransjen».

«At så mange kvinner velger å ikke jobbe i bransjen, tolker jeg som et uttrykk for kvinners velutviklede vurderingsevne», skriver Magnusson i innlegget. Der forklarte han videre om hvordan unge håpefulle utdanner seg inn i elendighet og ikke-relevante jobber.

Kronikken sørget for at kjønnsdebatten slo gnister i sosiale medier. Blant annet vet Dagbladet at innlegget ble heftig diskutert blant de 2700 medlemmene i den lukkede kvinnegruppa «Kvinner i norsk film- og tv-bransje». Også Rushprints kvinnelige lesere reagerte:

«Leser Magnussons artikkel som et bidrag til å fremmedgjøre kvinner fra bransjen, ved å insinuere at vi ikke er egnet for uortodokse arbeidstider og hentyde at vi ikke kan gå «i krigen», skriver regissør Ingvild Søderlind på Facebook.

- Får støtte

Motstanden tar ikke motet fra Magnusson.

- Meldingsboksen min er full av støtteerklæringer, de fleste fra kvinner som jobber i bransjen, så beskrivelsen min av filmbransjen er åpenbart noe som virker gjenkjennende for mange, sier Magnusson til Dagbladet.

Dagbladet presenterte i 2014 en liste over de mest brukte skuespillerne i norske spillefilmer. Bare to av de ti øverste navnene på lista var vinner.

- At det er færre kvinner kan være fordi filmbransjen i seg selv ikke er et særlig lukrativt sted å arbeide for verken menn eller kvinner, men det ser ut til det er mest kvinner som tar konsekvensen av det. Arbeidsmiljøloven står ikke tilstrekkelig sterkt, fortsetter han.

Forbundsleder i organisasjonen Norske Filmregissører, Marianne Kleven, mener at kronikken til Magnusson aldri burde vært på trykk.

- Han er helt på bærtur, og jeg ble helt paff. Det er jo det motsatte av det han mener som er løsningen. Har det ikke streifet kronikkforfatteren at hvis det hadde vært mer kvinner i bransjen i alle ledd opp gjennom årene, hadde kanskje arbeidsforholdene i norsk filmbransje vært bedre, sier Kleven til Dagbladet.

Hun henviser til arbeidet til den berømte amerikanske produsenten og regissøren, Ryan Murphy.

- Likegyldig til kjønn

Murphy sjøsatte prosjektet «The Half Foundation» i fjor, hvor målet er like rettigheter for dem som jobber bak kamera. Halvparten av alle regissørjobbene i hans produksjonsfirma gjøres nå av kvinner, folk med minoritetsbakgrunn eller LHBT-personer.

Murphy hevder å se store positive forskjeller med flere kvinner i lederposisjoner i produksjonene. Prosjektet er en suksess, skriver blant annet Deadline.

- At kvinner vil ha fatt på kulturmillionene, akkurat som menn, er forståelig, men det blir feil hvis fordelingen skal skje etter kjønn, og ikke som en følge av det beste filmprosjektet. Det blir i siste ende publikummeren som må lide seg gjennom enda en dårlig norsk film som fikk støtte, ikke grunnet kvalitetskriterier, men grunnet biologi. Som publikummer er jeg revnende likegyldig til om regissøren er kvinne eller mann, alt jeg vil er å se en god film, sier Magnusson.