Straume er en sjelden plante i norsk film, med poetisk sans for bilder og språk, uten trang til å henfalle til publikumsfrieri ved hjelp av støyende tempo og masete effekter. Derfor er det grunn til å vente seg mye av denne personlige regissøren, og derfor er det synd at hennes bidrag på den kommende Venezia-festivalen kjører seg fast i sin egen gjennomtenkte utforming.

Dramatisk død

«Musikk for bryllup og begravelser» er skrevet spesielt for Lena Endre. Som suksessforfatteren Sara bærer hun sin del av et lavmælt drama med naturlig innlevelse, et menneske vi tror på.

Sara bor i en villa ved sjøen, minimalistisk estetisk, så kjølig grensende til det antiseptiske at den virker uberørt av alt menneskelig. Huset er arkitekttegnet av hennes eksmann Peter (Bjørn Floberg), også han i det ytre uklanderlig, emosjonelt innestengt, der han oppsøker Sara tydelig bærende på en vond byrde. Neste morgen finner hun ham død for egen hånd, hvorpå hans nye modellkone Helen (Petronella Barker) og hans elskerinne Kaja (Rebecka Hemse) i tur og orden gjør entré - ute etter å forstå, etter å bearbeide sorgen og komme videre.