Utstyret er på plass

Barack Obama følger i George W. Bush fotspor. Overvåking og hemmelighold prioriteres framfor individenes rettigheter, skriver Andreas Wiese.

STOREBROR SER ALT: De amerikanske overvåkingsmyndighetene har hatt tilgang over alt. Foto: AFP / NTB Scanpic
STOREBROR SER ALT: De amerikanske overvåkingsmyndighetene har hatt tilgang over alt. Foto: AFP / NTB ScanpicVis mer
Meninger

I 2006 var en fersk senator fra Illinois dypt bekymret for George W. Bush vide fullmakter, overvåkingsmetoder og hemmelighold. Han støttet lover for å begrense presidentens makt. Men så fikk den unge senatoren ambisjoner om å bli president. Han snudde.

Som presidentkandidat lovet han åpenhet. Som president har han praktisert hemmelighold. Som presidentkandidat lovet han «Change» - de færreste forsto det som mer overvåking. Som George W. Bush etterfølger har Obama blitt presidenten som normaliserte unntakstilstanden etter 11. september. Det er hans administrasjon og hans menn som står for en overvåking verden knapt har sett. Og en av grunnene til at de knapt har sett den, er at overvåkingen er blitt usynlig: Støvete mapper er erstattet med summende datamaskiner, innbrudd og overvåkingsutstyr i telefoner erstattet av tilgang til internett og telefonselskapenes databaser.

Ny teknologi har endret maktbalansen. Mye er skrevet om hvor demokratiserende Internett og ny teknologi har vært. Men like viktig er hvilken metoder teknologien har gitt lederen av verdens mektigste land. Overvåkingssatellitter har tatt over mye av jobben til etterretning på bakken. Førerløse droner henretter dem presidenten bestemmer seg for å ta livet av, og muligheten for å lese og overvåke det aller meste av alles kommunikasjon på Internett gir myndighetene muligheter autoritære regimer alltid har drømt om. Facebook, Apple, Google og Skype har innsyn i våre privatliv. Den deler de med myndighetene. De Kommersielle selskaper og staten har en felles interesse av å sjekke hva vi holder på med.

Hensikten skal være god. Bekjempe terror. Gi sikkerhet. Men veien til helvete er som kjent brulagt med gode intensjoner. Fredag forsvarte Obama sin overvåking: «Det er viktig å forstå at du ikke kan ha hundre prosent sikkerhet og så også ha 100 prosent privatliv og ingen ulemper». Sant nok, men hva hjelper det hvis sikkerheten er hundre og retten til privatliv synker mot null? Obama kunne også forsikre om at myndighetene ikke avlyttet amerikanske borgere. De var primært opptatt av utlendinger. I den grad det er sant, er det mager trøst for alle oss som er utlendinger.

Nettselskapene har gått ut med en serie tilsynelatende sterke dementier. Men her gjelder nok et gammelt journalistordtak: Ikke tro på noe før det er offisielt dementert. Dementiene er formulert slik at de er formelt korrekte, men lett kan skjule en annen sannhet. Myndighetene har ikke direkte eller indirekte adgang til våre servere, sa Yahoo. Så da får de nok informasjonen på en annen måte, rent teknisk. Facebook gir bare ut den informasjonen de er pliktig til ifølge loven, sier selskapet. Men loven gir myndighetene vid rett til å kreve informasjon, til å holde kravet hemmelig - og til å kreve at nettselskapene holder forespørslene hemmelige. Apple sa at de aldri hadde hørt om PRISM-programmet. Men de trenger jo ikke kjenne navnet på programmet for å levere ut informasjonen. Det finnes smutthull i alle dementiene, det finnes dokumentasjon på at myndighetene hevder at de har fått tilgang,

Obama sier at han ønsker en debatt om dette velkommen. Det er en svært betinget invitasjon. Hvordan kunne noen starte en debatt når programmet ble holdt hemmelig, og når myndighetene forfølger lekkasjer fra varslere? Overvåkingen gir dem jo gode verktøy for å identifisere varslerne og straffe dem.

Problemet er at når teknologien og lovverket for bred og hemmelig overvåkning er på plass, er det nesten umulig å slutte å bruke det. Det som er teknologisk mulig vil før eller seinere bli gjort. Og når Obama står på Bush sine skuldrer i kampen for masseovervåking, hvem skal da stoppe overvåkerne? Systemet er klart den dagen noen virkelig vil misbruke det.

For snart 40 år siden måtte en president gå av i USA. Watergate-skandalen begynte da noen begikk innbrudd for å plassere avlyttingsutstyr i telefoner. Skulle en slik president komme til makten igjen, hadde innbruddet vært helt unødvendig. For nå er teknologien allerede på plass.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.