BRITISKE INNVANDRERE: Britene utgjør den største innvandrergruppa i Spania. Nå begynner alvoret å gå opp blant dem for hva som kan skje dersom Storbritannia skulle melde seg ut av EU. Foto: David Ramos / Getty Images / Scanpix
BRITISKE INNVANDRERE: Britene utgjør den største innvandrergruppa i Spania. Nå begynner alvoret å gå opp blant dem for hva som kan skje dersom Storbritannia skulle melde seg ut av EU. Foto: David Ramos / Getty Images / ScanpixVis mer

Utvandrerne som ikke vil ha innvandrerne

I den pågående EU-kampen i Storbritannia er innvandring fra andre EU-land et hovedspørsmål. Men knapt noen nevner de mange britiske utvandrerne, som er innvandrere i andre EU-land.

Kommentar

Forkjemperne for utmelding, såkalt «Brexit», snakker mye om å «gjenvinne kontrollen med landets grenser». De vil sette grenser for hvem som slipper inn i Storbritannia, også for borgere fra andre EU-land. Nederlands statsminister, Mark Rutte, advarer dem: Dersom EU-borgere fratas retten til fri bevegelse i Storbritannia, kommer EU til å svare med å begrense retten for briter til å reise, bosette seg og arbeide i EU.

Nederland og Rutte innehar nå det halvårlige presidentskapet i EU som går på omgang.

- Dette vil være helt uunngåelig, fastslo Rutte overfor BBC nylig.

Det ser ut som om britene tror de kan beholde retten til fri bevegelse innen EU dersom de melder seg ut og samtidig kan stenge sine grenser for borgere fra EU, mener mange på fastlandet. EU har sine fire friheter, retten til fri bevegelse for personer, kapital, varer og tjenester. Men Storbritannia har først og fremst vært opptatt av det indre markedet for kapital, varer og tjenester, ikke fri bevegelse for alle borgerne.

Skjønt: Britene vil gjerne reise fritt omkring, og det gjør de sannelig også. Men motstanden er sterk mot å slippe inn så mange innvandrere fra EU, særlig fra de østeuropeiske landene. Vi snakker om den såkalte «polske rørleggeren».

For mange briter er de EU-borgerne som flytter til Storbritannia, innvandrere («immigrants»), et ord som har fått en nedsettende klang, mens de britene som flytter til andre EU-land er utflyttede («expatriates» eller bare «expats»), nærmest et kjælenavn.

Nær to tredeler av britene, 63 prosent, mener at briter bør ha rett til å bosette seg og arbeide i andre EU-land, mens 20 prosent synes dette er for mye å kreve. Bare en drøy tredel av dem, 36 prosent, vil gi andre EU-borgere rett til å bosette seg og arbeide i Storbritannia. Nesten halvparten, 48 prosent, vil nekte dem dette. Det kom fram i en undersøkelse utført før årsskiftet av YouGov.

Storbritannia har faktisk flest utvandrere av de utviklede landene som er med i Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling (OECD), ifølge statistikk fra FN. Litt mer enn 4,5 millioner britiske statsborgere har flyttet til andre land. Om lag en tredel av disse har flyttet til land i EØS, ifølge offisielle tall, altså til EU-landene pluss Norge, Island og Liechtenstein.

Antall innvandrere fra EØS-landene i Storbritannia nådde 3,277 millioner i 2015.

Samme år bodde 1,3 millioner briter i andre EU-land, ifølge tall fra FN, som Migration Observatory ved Universitetet i Oxford bruker. Dette er offisielle tall på folk som har meldt flytting. Med åpne grenser kan man reise hvor man vil og bo der, i praksis hele eller mesteparten av året, uten å melde flytting. Man har til og med tilgang på helsetjenester og andre offentlige goder. Egentlig skulle man da melde flytting og betale skatt til det landet hvor man bor mesteparten av året. Men dette lar seg vanskelig kontrollere. Andre anslag fra forskere setter det virkelige antallet briter i andre EU-land til 2,2 millioner.

Britiske utvandrere har i all hovedsak slått seg til i de vesteuropeiske landene i EU. Flest briter bor i Spania, hvor det offisielt bodde 308 800, ifølge Migration Observatory. Deretter følger Irland med 254 800, Frankrike med 185 300, Tyskland med 103 400, Italia 65 000, Nederland 49 500 og Kypros med 40 500.

I Norge teller britiske statsborgere bare 19 300, på Island og i Liechtenstein offisielt ingen. Sveits er også tilsluttet det indre markedet gjennom et innfløkt avtaleverk, og der teller britene 48 100.

De virkelige tallene kan altså være dobbelt så høye. I tillegg må man ikke se bort fra «Erasmus-generasjonen», utvekslingsstudentene fra alle europeiske land som får mulighetene til å studere i andre land, men som ikke bosetter seg der. Typisk nok er studentene, og ungdom allment, i Storbritannia mye mer positive til EU enn eldre velgere. I flere land har britiske studenter holdt møter og advart mot «Brexit».

Sittende statsminister i Spania, Mariano Rajoy, advarer britene mot følgene av utmelding. Det bor og arbeider 400 000 briter i Spania, mens bare 100 000 spanske borgere lever i Storbritannia, minner han dem om.

- Å forlate Den Europeiske Unionen ville bety at britiske borgere ville miste sine rettigheter til å bevege seg fritt, arbeide og gjøre forretninger innenfor det største økonomiske området, det største markedet i verden, uttalte Rajoy til nyhetsbyrået EFE.

- Det ville bli veldig negativt for britiske borgere. EU bygger på, helt fra den ble grunnlagt, prinsippene om fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital, uttalte han.

Omtrent 35 prosent av de britene som bor i Spania, er pensjonister. Andre lever på uføretrygd eller driver egne forretninger, og så finnes det en del yngre og eldre dagdrivere, naturligvis. Mange av disse har etter hvert uttrykt bekymringer for både helsetjenester og pensjoner. Må de nå tegne egne helseforsikringer? Må de søke om visum og oppholdstillatelse? Vil eiendomsskatten gå opp for borgere utenfra EU? Hvis det blir britisk utmelding, må denslags spørsmål avgjøres i de langvarige forhandlingene som da vil følge mellom Storbritannia og EU, samt i tosidige forhandlinger mellom Storbritannia og hvert enkelt medlemsland.

Turistmyndighetene i fylket Málaga, på den spanske sørkysten, tror så mange som 40 prosent av britene som har kjøpt bolig i fylket, kommer til å selge boligen, dersom det blir utmelding. Skulle dette slå til, vil man oppleve tidenes billigsalg av ferieboliger, idet Spania så vidt begynner å komme seg etter den krisa som kom da «boligbobla» sprakk.

Den vesle byen San Fulgencio, utenfor Alicante på østkysten av Spania, med 12 500 innbyggere har en større andel utenlandske fastboende enn noen annen by i landet, ikke mindre enn 77,62 prosent. Utlendingene er fra 56 land, men britene er overlegent flest. De utgjør mer enn halvparten av innbyggerne, og det mest talte språket i gatene er engelsk. «San Fulgencio City», skriver den spanske avisa El País ironisk, «sier nei» til britisk utmelding.

Post Scriptum: En like stor andel norske som britiske statsborgere (63 prosent) mener å ha rett til å bevege seg fritt, bo og arbeide i EU-landene, samtidig som 52 prosent mener andre EU-borgere ikke bør ha samme rett i Norge, ifølge overnevnte måling fra YouGov.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook