FORELDRELØSE: Flere hundre barn er drept i droneangrep i Pakistan. Her leker barna med restene av Hellfire-raketten som rammet landsbyen. Foto: Fra filmen «Drone» .
FORELDRELØSE: Flere hundre barn er drept i droneangrep i Pakistan. Her leker barna med restene av Hellfire-raketten som rammet landsbyen. Foto: Fra filmen «Drone» .Vis mer

Utvidelse av kampsonen

Obamas ekspansive dronekrig bør gjøre oss alle nervøse. Det er i alle fall politiet i Frankrike, som nå jakter uidentifiserte droner som flyr over Paris, skriver Geir Ramnefjell.

Meninger

To aktuelle filmer setter fingeren på to svært bekymringsfulle utviklingstrekk i dag: masseovervåkningen og den etter hvert svært utbredte bruken av droner i krigføring. Den ene av filmene er til og med norskprodusert: «Drone» handler om den sannsynligvis folkerettsstridige dronekrigen som USA fører i blant annet Pakistan, Jemen og Somalia. Den kan sees på kino nå.

Den er faktisk enda bedre enn den andre, den nylig Oscar-belønnede «Citizenfour», som er et portrett av varsleren Edward Snowden i dagene før og rett etter at han fortalte omverdenen om den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSAs omfattende og systematiske overvåkning. Det fikk den norske filmen «bevis» for i Berlin nylig, da de vant en prestisjetung filmpris i konkurranse med blant annet «Citizenfour». Aner vi en ny norsk Oscar-kandidat neste år?

De to filmene henger sammen på finurlig vis. Edward Snowden forteller i «Citizenfour» at det som fikk ham på tanken om å gjennomføre sitt livsforandrende prosjekt - å avsløre overvåkningen, var skuffelsen over president Barack Obamas mange løftebrudd. Da han så at dronekrigen praktisk talt eksploderte under hans ledelse, forsterket det Snowdens følelse av desillusjon over et politisk system som han levde i og arbeidet for hver dag. Det overbeviste ham om at han måtte gjøre noe drastisk. Fordi det politiske systemet ikke kom til å ordne opp i dette på vanlig måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som ansatt i konsulentfirmaet Booz Allen Hamilton, som arbeidet for overvåkingsorganisasjonen NSA, hadde Snowden til og med - som alle andre ansatte - til enhver tid tilgang på ulike overvåkningsbilder fra USAs utallige droner rundt om i konfliktsoner. Ikke fra droneangrep, men rein og skjær meningsløs tidtrøyte som de ansatte kunne følge med på. Hundrevis av direktevideoer man kunne scrolle gjennom og velge fra.

To andre viktige ting binder filmene og tematikken sammen: For det første: Overvåkningen, som også Norge er en del av gjennom det omfattende etterretningssamarbeidet vi har med USA, er grunnlaget for droneangrepene. Dermed er Norge potensielt sett, og høyst sannsynlig, del av dronekrigføringen.

Etterretningsinformasjon bestemmer hvor dronene skal være, og hvilke mål og personer som regnes som spesifikke nok til å angripe. Slike mål er ikke særlig legitime, sett med juridiske briller: Det inkluderer alle i stridsdyktig alder (over 14 år) som mistenkes å ha forbindelse med al-Qaida, eller som er i en bygning som forbindes med al-Qaida. Ingen rettssak, ingen dom, bare en henrettelse fra et ubemannet fly i et område som ikke er en krigssone. Som en av de intervjuede sier i «Drone»: USA har sluttet å arrestere terrorister og sende dem til Guantánamo. De dreper dem i Pakistan i stedet.

Siden 2004 har CIA-droneangrepene i Pakistan drept mer enn 3000 mennesker, flere hundre av dem sivile og cirka to hundre av dem barn.

Ifølge dronepiloten Brandon Bryant, som står fram i filmen, praktiseres det en morderisk metode med det tilforlatelige navnet «double click». Fra sin arbeidsplass i en bunker i Nevada skyter dronepilotene først én Hellfire-rakett mot målet, før de venter på at hjelpende skal komme til for å ta seg av drepte og skadede. Da sender de av gårde en Hellfire-rakett til.

Samme metode ble brukt under Gaza-krigen i fjor sommer.

Alt sammen klart folkerettsstridig, som viser det siste fellestrekket: At både overvåkningen og dronekrigføringen er eksempler på teknologiske nyvinninger som ligger milelangt foran de rettslige institusjonene som er ment å skulle kontrollere dem.

Det er kort fortalt ute av kontroll, og det kommer det til å være helt til politiske myndigheter finner det opportunt å tilpasse spillereglene til den nye, teknologiske hverdagen.

Når vil det skje? Kanskje når flere land begynner å benytte seg av samme metode for angrep og drap. Hvis Russland sender droner til Ukraina? Eller andre, framtidige konfliktområder de måtte bli involvert i. Da vil kanskje dronekrigføringens føles mer problematisk, og mindre beleilig.

Et annet skremmende scenario er hvis terroristorganisasjoner skulle få tilgang på tilsvarende teknologi. Det er ikke uten grunn at politiet i Paris nå i det siste har jaktet ubemannede droner som er blitt sett over sentrale steder som Eiffeltårnet, den amerikanske ambassaden, presidentpalasset, trafikk-knutepunkt og en rekke kjernekraftverk.

Nye våpen gjør som kjent verden tryggere, helt til motparten får tilgang på de samme.