Utvidelse av skoledagen?

DET SYNES Å

eksistere en tverrpolitisk enighet om at det nå er behov for å utvide skoledagen. Elevene trenger i følge politikerne flere timer i særlig kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. Mellom partiene er det imidlertid forskjeller i synet på hva en utvidelse av skoledagen skal inneholde og hvor stor utvidelse det skal være. Arbeiderpartiet ser ut til å gå lengst gjennom lanseringen av heldagsskolen.

Det sterke fokuset på skolen skyldes blant annet at Norge skårer middels på internasjonale undersøkelser om skolefaglige prestasjoner. Dessuten er det systematiske forskjeller mellom elevene i skolen. Avstanden i resultater mellom de beste og de dårligste elevene er svært stor, guttene kommer klart dårligere ut enn jenter, elever som kommer fra hjem med lavt utdanningsnivå skårer dårlig og mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn kommer til kort i skolen. Den politiske løsningen på disse utfordringene er enkel; flere timer i sentrale skolefag vil gi bedre resultater. Denne løsningen på de problemer norsk skole står ovenfor er det all mulig grunn til å diskutere.

I sin oppsummering av de 25 prosjektene innenfor evalueringen av grunnskolereformen i regi av Norges Forskningsråd, uttrykker forskningsleder Peder Haug at skolen har relativt høy kvalitet, særlig innen områder som trivsel og det sosiale miljøet. Evalueringen viser imidlertid at det er store variasjoner i skolefaglige prestasjoner, men det generelle nivået er langt fra dårlig og i for eksempel skriftlig norsk ser det ut til å være en positiv utvikling. Den store utfordringen for grunnskolen ser ut til å være knyttet til tilpasset opplæring, forstått som en opplæring i samsvar med elevenes egne evner og forutsetninger. De elevene som trenger andre former for opplegg og tiltak enn flertallet, ser ut til å komme til kort i skolen. Skolen er best for de som passer inn i skolens tradisjonelle mønster med vekt på fagsentrert og lærerstyrt undervisning. Skolen ser i mindre grad ut til å ta hensyn til variasjon, heterogenitet, mangfold og avvik. De elevene som ikke klarer å møte skolens standard og de implisitte krav og forventinger som stilles til dem, får vansker og kommer ofte til kort faglig.

SELV OM DET ER

brukt mye ressurser på denne evalueringen av grunnskolereformen, og at politikerne sier de er opptatt av kvalitet, ser det ikke ut til at alle politiske partier har satt seg like godt inn i disse resultatene. Innenfor denne evalueringen og annen forskning om utdanning er det få som har lansert en utvidelse av skoledagen med vekt på basisfag som et viktig tiltak i forhold til utfordringene i skolen. Elevene, foreldrene og lærerne ser heller ikke ut til å ha etterlyst dette særlig mye.

I forhold til elevenes skolefaglige prestasjoner er utfordringene i særlig grad knyttet til de elevene som presterer dårligst. De beste elevene i Norge skårer relativt bra, men vi har en for stor andel som skårer dårlig. Mange av disse lavtpresterende elevene har fått ekstra hjelp og støtte i form av spesialundervisning. Studier av spesialundervisning viser at omkring 85 % av innholdet er knyttet til fagene norsk, matematikk og engelsk. Selv om elevenes behov ofte kan være knyttet til andre forhold som å få mer praktisk opplæring, redusere problematferd, utvikle gode læringsstrategier og lignende, er det undervisning i de tradisjonelle skolefagene som har stått i sentrum. Resultatene av denne type spesialundervisning er relativt dårlige. Det ser ikke ut til at mer undervisning i basisfag gir gode resultater for disse elevene. På mange måter er derfor deler av det politiske innholdet i en utvidet skoledag prøvd ut med dårlige resultater på de elevene som særlig trenger en bedre skolefaglig kompetanse.

EN EVENTUELL UTVIDELSE

av skoledagen vil kreve en mer mangfoldig skole med større variasjon og bedre tilpasset opplæring. Fokus på og testing av skolefaglige prestasjoner og en vektlegging av økt timetall i noen fag vil ikke bidra til det. Da vil vi lett få en teoritung skole med mer av den tradisjonelle undervisningen vi allerede har mye av. De elevene som presterer dårlig, opplever at de ikke kan, kjeder seg og synes skolen er meningsløs trenger ikke mer av dette for å prestere bedre. Mange elever ser ut til å trenge en mer variert skole der de blir hørt og med undervisning som har mening, og som er relatert til deres interesser og verdier. En mer variert skole vil kreve en annen og mer differensiert organisering og gruppeinndeling, ett innhold som blant annet er mer knyttet til praktiske aktiviteter, kompetanseutvikling og etterutdanning av lærere og ikke minst driftsmidler for å opprettholde et variert tilbud.

Et annet argument for utvidelse av skoledagen er at alt skolearbeid da kan gjøres på skolen, med den følge at omfanget av hjemmearbeid og lekser reduseres og til dels fjernes. Dette er kanskje særlig knyttet til forslaget om heldagsskolen. Intensjonen er blant annet at dette skal kompensere for ulikheten i foreldrebakgrunn ved at alle elever skal få lik hjelp og støtte til skolearbeid. Forskningen viser at foreldrene betyr mye for barn og unges prestasjoner i skolen. Både foreldrenes utdanningsbakgrunn og ikke minst måten foreldrene støtter opp om barnas skolegang, har klare sammenhenger med både skolefaglige prestasjoner og hvordan barna trives og utvikler seg sosialt i skolen.

DET KAN LETT VÆRE

Det kan lett være en undervurdering av foreldrenes betydning å tro at leksehjelp på skolen skal kompensere for denne foreldrestøtten. En lærer i en leksegruppe på 25 elever vil ikke nødvendigvis kunne yte den samme hjelp og støtte som 25 foreldrepar kan klare hjemme. Det kan være mer hensiktsmessig å fortsatt legge vekt på at foreldre skal hjelpe og støtte sine egne barn ved blant annet å gi noe hjemmearbeid. Men da bør skolen, i langt sterkere grad enn i dag, samarbeide reelt med foreldrene om hvordan de sammen kan bidra til positiv læring og utvikling hos barn og unge. Det er dessuten foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen, og de har dermed en rett til å ha både innsikt i og kunne påvirke barnas læring og Hvis vi har klart for oss hva vi vil med skolen og bruker den forskningsbaserte kunnskapen vi faktisk har om resultater og sammenhenger i skolen, kan det være mulig å ha en mer nyansert politisk debatt om hva som er hensiktsmessige løsninger på de utfordringer norsk skole står ovenfor.