Utvidet tanken om et «rimelig husvær»

Arkitekten bak Ullevål Hageby er brennende aktuell.

VENSTREORIENTERT BYPLANLEGGER: Harald Hals tegnet et av de mest ekslusive boligområde i Oslo i dag. Men opprinnelig ble boligene bygd med en intensjon om å lage langt flottere, rimelige hus enn det som hadde vært mulig til da. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
VENSTREORIENTERT BYPLANLEGGER: Harald Hals tegnet et av de mest ekslusive boligområde i Oslo i dag. Men opprinnelig ble boligene bygd med en intensjon om å lage langt flottere, rimelige hus enn det som hadde vært mulig til da. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: Harald Hals(1876-1959) satte som arkitekt og byplanlegger markante urbane spor i hovedstaden. Hans faglige tyngde ble underbygget gjennom praksis på kontorer i Chicago, kombinert med studier av teoretisk karakter omkring sosial boligbygging.

Sakkyndigheten på det sistnevnte området opprettholdt han seinere gjennom kontakter med internasjonale navn som Le Corbusier, Hannes Meyer og Miljutin.

Hagebyer Ved hjemkomsten fra USA i 1910 etablerte Hals eget kontor, og fikk to år etter sitt første Kristiania-oppdrag med å tegne «Det engelske kvarter» inn fra Halvdan Svartes gate. Navnet har sitt utspring i en britisk rekkehusmodell, som kunsthistorikeren Truls Aslaksby gjør grundig rede for i ei nyutkommet bok med samme tittel.

Men det tilbaketrukne boligkomplekset ble snart hetende «Rundingen» blant beboerne. Fire år seinere fulgte Hals og kollegaen Adolf Jensen opp den arkitektoniske målsetningen i en langt større skala med Ullevål Haveby, selv om intensjonen med å lage rimelige husværer der ikke lot seg innfri på den tid.

En motpol Ambisjonen med antologien «Det engelske kvarter» er å nå ut over det fysisk begrensete boligområdet. Den lar også leseren møte en sammensatt og politisk kontroversiell skikkelse i Harald Hals.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer