Det er ingen liten begivenhet i vårt naboland når professor i fysikk ved Danmarks Fysiske Universitet gjennom 40 år, Niels I. Meyer, utgir sitt miljøpolitiske «testament» (skjønt ingen venter at dette blir det siste man vil høre fra den debattglade professoren). Gjennom årtier har Niels Meyer kjempet fra nesten alle de posisjoner som finnes, for et miljøansvarlig Danmark og en mer solidarisk verden. Mer enn noen annen enkeltperson tilskrives han æren for at Danmark unngikk atomenergien og ble verdensledende på vindkraft, at landet nå dekker 13 prosent av sin el-kraft med vindenergi, og sitter på halve verdensmarkedet for vindmøller, som i dag er landets tredje største eksportartikkel. Men med tittelen «Udviklingens ulidelige skævhed» peker han på mer grunnleggende spørsmål enn valg av energiformer Han er, sier han i innledningen, «(...) opprørt over at folkestyret blir overtatt av pengestyre, lobbyisme og korrupsjon, (...) opprørt over at velferdssamfunnet blir overtatt av kasinosamfunnet, (...) over at den {lsquo}skjeve globalisering' har fått fritt løp, (...) over at de rike land prioriterer egen økonomisk vekst framfor en rettferdig global fordeling av velstanden og framfor hensynet til det naturlige miljø (...)». Og atskillig mer. Alt dette har vi hørt før, men det som gjør Niels Meyers bok interessant, er at han på hvert eneste punkt han kritiserer, våger skinnet ved å presentere konkrete, politiske løsningsforslag, nasjonale og internasjonale, i alt 59 forslag som han til sist presenterer samlet i bokas avslutningskapittel. Og dette har ikke gått ubemerket hen: