BISTAND: Det er ingen overveldende kunst for et land med inntekter på rundt 1000 milliarder å bruke 28 milliarder på bistand. Det som derimot synes umulig for regjeringen, er å ta andre grep i tillegg, som virkelig vil gjøre en forskjell for dem som lever i fattige land.

I NRKs serie «Den gode viljen» har diskusjonen handlet om hvem som bør få bistand, hvordan den bør gis og om vi kan se resultater. Hvordan norsk politikk virker utenom bistanden, ble imidlertid ikke berørt før i den fjerde episoden i serien, noe underlig når global bistand kun utgjør en svært liten del av utviklingsbildet for fattige land. I siste episode på NRK fikk vi et glimt av de store politiske spørsmålene som står i veien for utvikling, og Norges rolle.

Rike selskaper unndrar om lag 160 milliarder dollar i skatt fra fattige land, mens den årlige globale bistanden er på om lag 130 milliarder. Den globale handelen, som i liten grad innlemmer de aller fattigste landene, beløper seg til 15 000 milliarder dollar. Dette roper på et folkelig engasjement som tar tak i de store spørsmålene.

1) Statsminister Stoltenberg vil ligge i front av internasjonale klimaforhandlinger, men legger samtidig opp til økt aktivitet i norsk oljebransje. Dette reduserer våre muligheter til å kreve at andre rike land med store utslipp tar ansvar for å kutte. UNDP viser at vi i 2080 kan oppleve at 600 millioner flere enn i dag rammes av feilernæring på grunn av klimaendringer.