FORHANDLINGER:  Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan hilser på Europarådets president Donald Tusk i forbindelse med at EU ber Tyrkia om assistanse i flyktningkrisa. Foto: NTB Scanpix
FORHANDLINGER: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan hilser på Europarådets president Donald Tusk i forbindelse med at EU ber Tyrkia om assistanse i flyktningkrisa. Foto: NTB ScanpixVis mer

Uunngåelige Erdogan

President Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia er en vanskelig med- og motspiller for EU, men han er en uunngåelig alliert i den syriske krisa.

Kommentar

Tyrkia, brua mellom Asia og Europa, grenselandet mellom Midtøsten og EU, sitter med en av de viktigste nøklene til å løse flyktningkrisa for EU. Gjennom Tyrkia går en hovedstrøm av flyktninger til Europa. Lederen i Ankara vet godt hva han har og hva EU ønsker. Men han har ikke tenkt å leie ut tyrkiske tjenester for en billig penge.

EU ønsker å sette opp store flyktningemottak i Tyrkia - og i Hellas og Italia - hvor man kan skille ut de som har krav på asyl og sende tilbake de som får avslag. Tyrkia må stanse flyktningene på land før de legger ut på havet med kurs for de greske øyene, mener EU, og Tyrkia og Hellas må sammen patruljere farvannet. EU vil gjennom FNs høykommissær for Flyktninger bidra med en milliard euro til å hjelpe flyktningene i nabolandene til Syria.

Men dette avviser den tyrkiske statsministeren, Ahmet Davutoglu. Tyrkia huser om lag 2,2 millioner syrere, som har kostet landet dyrt, og ønsker direkte støtte fra EU. Europa kan ikke bruke Tyrkia som «tampong» og la landet ta de økonomiske og sosiale kostnadene ved å huse flyktningene alene.

Tyrkia har gått inn i krigen i Syria, mot Den Islamske Staten (IS), men samtidig også mot kurderne. I luftkrigen mot IS er Tyrkia er alliert med USA og EU-landet Frankrike, men de to siste støtter seg på kurdiske styrker på bakken. Da Russland kom inn i kampen mot IS og samtidig for regimet til president Bashar al-Assad i Syria, ble alt farlig innfløkt. Tyrkia har allerede anklaget Russland for å ha krenket tyrkisk luftrom, så generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO måtte rykke ut med en advarsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyrkia vil opprette et «friområde» i Syria langs den tyrkiske grensa fra Azaz til Jarablus, hvor man kan huse syriske flyktninger i tre leire som hver kan ta hundre tusen. «Dere tar regninga og vi kan bygge dem», foreslo nylig Davutoglu for EU. Med det prøver tyrkerne å slå to fluer i en smekk. Dette ville også stanse kurderne i Folkets Forsvarsenheter (YPG) fra videre framrykking mot IS vestover og hindre dem i å opprette et sammenhengende frigjort område langs hele grensa mellom de to landene.

USA og EU ønsker ikke noe tyrkisk område i Syria. Med Russland inne i heksegryta er planen dødfødt. For Tyrkia kan strømmen av flyktninger bare stanses politisk, nemlig ved å styrte Assad. USA og EU vil først knekke IS, mens russerne vil ha med Assad i en politisk avtale.

President Recep Tayyip Erdogan var på besøk i EU-hovedkvarteret mandag og tirsdag for å møte presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, presidenten i Kommisjonen, Jean-Claude Juncker, og presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz. EU-lederne ville ha opp svekkelsen av menneskerettighetene i Tyrkia, gjenopptakelsen av borgerkrigen mot Kurdistans Arbeiderparti (PKK) og presset mot det prokurdiske Demokratisk Folkeparti (HDP), som har fått mange av sine kontorer angrepet av ytterliggående nasjonalister mens landet er på vei til nyvalg 1. november. Men flyktningene overskygger alt.

Erdogan vil ha EU til å godkjenne Tyrkia som «trygt land» å sende asylsøkere tilbake til, noe som innebærer å frikjenne Erdogan for brudd på menneskerettighetene. Tyrkia som søkte om medlemskap i 1987, ble godtatt som kandidat i 1999 og begynte forhandlingene med EU i 2004, ønsker visum-fri adgang for tyrkere til EU. Serbere og albanere slipper inn uten visum, påpeker Erdogan. Begge deler ville være noe å vifte med i valgkampen hjemme. Erdogan håper igjen på reint flertall for det regjerende Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP) for så å endre Grunnloven og innføre president-styre. Som president skal Erdogan nå stå over politikken, men både i Strasbourg og i Brussel holdt han valgmøter blant utvandrede tyrkere og forkledde dem som patriotiske folkemøter «mot terrorisme».

Men EU-lederne vil ikke gjøre det fritt fram for 75 millioner tyrkere. De stiller motkrav om mer demokrati og bedre rettsstat. Og de ønsker ikke å hjelpe Erdogan foran valget.

Erdogan har likevel sterke kort. EU ønsker en avtale om flyktningene og tyrkiske tiltak på plass før toppmøtet i EU midt i måneden. Bare tenk på den flommen som kan komme hvis EU ikke samarbeider med Tyrkia, kan han si, og ta opp et fryktinngytende tall fra lomma.

Den brysomme statsministeren i Ungarn, Viktor Orbán, uttalte nylig: «Europeernes håp nå er Erdogan. Vi må be hver søndag for Erdogans hus.»

Muslimen Erdogan ber nok mest på fredagene. Men han er for EU en like uunngåelig som vanskelig medspiller.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook