PÅ PLASS: Franske soldater laster ut helikoptre og utstyr under deployering i Mali. Foto: REUTERS/Eric Gaillard/NTB-Scanpix
PÅ PLASS: Franske soldater laster ut helikoptre og utstyr under deployering i Mali. Foto: REUTERS/Eric Gaillard/NTB-ScanpixVis mer

Uutholdelig ensomhet

Frankrike står uutholdelig ensomt i Mali, hvor væpnede islamister har fått sitt største fristed i verden, hvorfra de slo til i Algérie, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Historiens tidvis perverse ironi og logikk har rammet Frankrike og president François Hollande, og av alle steder i Mali. Hollande rammes av de perverse følgene av det delvis vellykkede felttoget i Libya som forgjengeren, Nicolas Sarkozy, ledet mot tyrannen Moammar Kadhafi. Han får smake etterdønningene av den blodige borgerkrigen i den tidligere franske kolonien Algérie. Og i den tidligere franske kolonien Mali er franske militære styrker i krig mot væpnede islamister, 120 år etter Frankrikes «endelige seier» over de samme kreftene i kampen om de samme områdene.

Etter blodbadet ved gassanlegget i Algérie burde det ha gått opp for de fleste: Borgerkrigen i Mali er for farlig til å la seile sin egen sjø. Hollande innså motvillig dette før de fleste. EU måtte enda mer motvillig godta dette, så i det vanlige EU-tempoet la man planer for å gjøre noe i september. Men timeplanen måtte plutselig framskyndes dramatisk, uka før islamistene tok gisler i Algérie. Tida var inne for å improvisere raskt.

Sett ovenfra ser Mali ut som et timeglass som står på skjeive. Grensene i Sahara er så absurde som de kan bli, trukket av kolonimaktene med linjal i ørkensanden, og omtrent like tette som en sil. Der har ulike grupper av væpnede islamister løst sammenknyttet under fellesnavnet al-Qaida i Islamsk Maghreb (AQMI) med hovedutspring i Algérie fått spre sin «hellige krig» i Mauretania, Mali, Niger, Nigeria, Tsjad og Libya, mens de fleste har sett en annen vei. De samme kreftene har herjet i Somalia, der som en slags religiøse sjørøvere. I Sahara går kampen for en islamsk stat og sharia-lover hånd i hånd med smugling, narko-handel, gissel-taking, plyndring, voldtekt og drap, utført av religiøse landeveisrøvere. Det er det moderne og det gammeldagse som møtes både i årsak og virkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nord i Mali ligger nå verdens største fristed for væpnede islamister, større enn Frankrike og Belgia til sammen. Tuaregene, ørkenens barn, og deres krav om egen stat eller sjølstyre er det knapt noen som har brydd seg om. Et stort antall av dem kom væpnet til tennene fra Libya, hvor de hadde tjent under Kadhafi til hans fall. De sluttet seg til Nasjonal Bevegelsen for Frigjøring av Azawad (MNLA), en sekulær tuaregisk bevegelse som har kjempet for sjølstyre i Nord-Mali fra landet ble uavhengig i 1960. De tok Nord-Mali og erklærte Azawad uavhengig 6. april i fjor.

Islamistene i AQMI, Ansar Dine (Religionens Partisaner), som hadde en del tuareger fra Libya med seg, og Bevegelsen for Enhet og Hellig Krig i Vest-Afrika (Mujao) hadde stått sammen med tuaregene. Så vendte de seg mot de sekulære tuaregene og tok over makta i nord og undertrykte den rotfestede tolerante formen for islam med sharia-lover.

Mali var allerede nær sammenbruddet, etter et militært kupp i mars i fjor mot det ti år gamle demokratiet. Men kuppmakerne måtte bøye seg og la presidenten i parlamentet, Dioncounda Traoré, overta som midlertidig president. Da islamistene i nord like etter nyttår truet med å rykke sør for midjen i timeglasset mot hovedstaden Bamako og ta savannen hvor nesten alle innbyggerne bor, måtte Traoré legge seg på kne og be om fransk hjelp. Regjeringshæren gikk i oppløsning fortere enn noen hadde ant.

11. januar sendte Hollande jagerfly, helikoptere og ørkenkrigerne i 1. kavaleriregiment i Fremmedlegionen til Mali. Frankrike har 1400 soldater på bakken som skal økes til 2500 eller flere. De vestafrikanske lederne og den franske utenriksministeren, Laurent Fabius, er nå samlet i Abidjan i Elfenbeinskysten får å drøfte krisa. Nigeria, med 1200 soldater, skal lede en vestafrikansk fredsstyrke. Tsjad skal bidra med 2000 soldater og det beste flyvåpenet i denne delen av Afrika. Senegal, Burkina Faso og Niger ventes å sende 500 soldater hver, Benin 300 og Ghana og  Guinea skal også sende noen.

EU pusler med planer om å øve opp regjeringshæren med 200 rådgivere. Storbritannia og Danmark sender transportfly. Ingen andre i EU er villige til å sende kampstyrker. USA mener Europa må ta ansvaret. Frankrikes uutholdelige ensomhet i Mali viser til fulle hvor vanfør EU fremdeles er i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hvem har råd til en feilslått stat i Mali, som i Somalia eller Afghanistan? Frankrike og nabolandene til Mali kan umulig rense ørkenen i nord for «hellige krigere» uten mer hjelp.

- Frankrike har åpnet helvetes porter. Landet har gått i ei felle som er mye farligere enn Irak, Afghanistan og Somalia, truet Oumar Ould Hamahar, lederen for Mujao, i radiostasjonen Europe 1.