Uutholdelig spennende!

Knallproff thriller-debut. Silje O. Ulstein skriver som en dreven forfatter.

Spennende: Silje O. Ulestein imponerer med sin thriller-debut. Foto: Aschehoug
Spennende: Silje O. Ulestein imponerer med sin thriller-debut. Foto: Aschehoug Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er vanskelig å skrive noe som helst om denne psykologiske thrilleren uten å røpe for mye av handlingen. Boka dirrer av spenning absolutt hele veien. Ingenting skjer uten grunn, forfatteren overlater ikke et støvkorn til tilfeldighetene. Jeg sliter med å legge fra meg boka om kvelden og våkner om natta og blir liggende og grunne over hva som skal skje. Kan virkelig alle disse løse trådene gå opp til slutt? Ja, det gjør de faktisk! «Krypdyrmemoarer» er et imponerende flettverk som utrolig nok er skrevet av en debutant.

Silje O. Ulstein (f. 1984) har blant annet gått på Skrivekunstakademiet i Bergen. Men debutromanen hennes er ikke en «typisk» bok fra en tidligere elev ved et forfatterstudium. «Krypdyrmemoarer» er nok først og fremst skrevet for å underholde og sjokkere, samtidig som den har dybde og er velskrevet. Og kanskje har skolegangen noe av fortjenesten til at det er gjort så innmari proft. Skjønt proft; dette er for all del ikke snakk om en flink, i betydningen kjedelig, bok, men rett og slett et solid stykke håndverk.

Fem synsvinkler

Historien fortelles fra ikke mindre enn fem synsvinkler der alle får føre ordet i jeg-form. Vi får korte, snertne kapitler, alle angitt med tid og sted. Handlingen foregår på Nordvestlandet, i Ålesund og Kristiansund, med et tidsspenn på 12 år. Personen vi blir aller best kjent med er Liv som er i starten av tjueåra. Liv forteller fra Ålesund i 2005, fra en forholdsvis normal, om enn litt røff, hverdag, i et kollektiv med to kompiser. Det som derimot skiller kollektivet litt fra normalen, er det som blir den fjerde romkameraten. Nero er en kjempepyton som vennegjengen anskaffer når han er helt liten. Liv knytter et nært forhold til slangen. Nero er på sin side, som slanger flest, stort sett opptatt av å spise seg mett. Vi får innblikk også i hans tanker og sanser, slangen er en av de fem hovedpersonene, derav tittelen på romanen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer