Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Uutholdelig spennende!

Knallproff thriller-debut. Silje O. Ulstein skriver som en dreven forfatter.

Spennende: Silje O. Ulestein imponerer med sin thriller-debut. Foto: Aschehoug
Spennende: Silje O. Ulestein imponerer med sin thriller-debut. Foto: Aschehoug Vis mer

Det er vanskelig å skrive noe som helst om denne psykologiske thrilleren uten å røpe for mye av handlingen. Boka dirrer av spenning absolutt hele veien. Ingenting skjer uten grunn, forfatteren overlater ikke et støvkorn til tilfeldighetene. Jeg sliter med å legge fra meg boka om kvelden og våkner om natta og blir liggende og grunne over hva som skal skje. Kan virkelig alle disse løse trådene gå opp til slutt? Ja, det gjør de faktisk! «Krypdyrmemoarer» er et imponerende flettverk som utrolig nok er skrevet av en debutant.

Silje O. Ulstein (f. 1984) har blant annet gått på Skrivekunstakademiet i Bergen. Men debutromanen hennes er ikke en «typisk» bok fra en tidligere elev ved et forfatterstudium. «Krypdyrmemoarer» er nok først og fremst skrevet for å underholde og sjokkere, samtidig som den har dybde og er velskrevet. Og kanskje har skolegangen noe av fortjenesten til at det er gjort så innmari proft. Skjønt proft; dette er for all del ikke snakk om en flink, i betydningen kjedelig, bok, men rett og slett et solid stykke håndverk.

Fem synsvinkler

Historien fortelles fra ikke mindre enn fem synsvinkler der alle får føre ordet i jeg-form. Vi får korte, snertne kapitler, alle angitt med tid og sted. Handlingen foregår på Nordvestlandet, i Ålesund og Kristiansund, med et tidsspenn på 12 år. Personen vi blir aller best kjent med er Liv som er i starten av tjueåra. Liv forteller fra Ålesund i 2005, fra en forholdsvis normal, om enn litt røff, hverdag, i et kollektiv med to kompiser. Det som derimot skiller kollektivet litt fra normalen, er det som blir den fjerde romkameraten. Nero er en kjempepyton som vennegjengen anskaffer når han er helt liten. Liv knytter et nært forhold til slangen. Nero er på sin side, som slanger flest, stort sett opptatt av å spise seg mett. Vi får innblikk også i hans tanker og sanser, slangen er en av de fem hovedpersonene, derav tittelen på romanen.

Videre treffer vi Mariam i Kristiansund i 2017. Mariam er gift med en noe eldre lokalpolitiker og mamma til 11 år gamle Iben. Vi blir først kjent med Mariam som en selvopptatt karrierekvinne som kanskje ikke burde blitt mamma. Men da Iben forsvinner sporløst, er det som om morskjærligheten nærmest våkner fra dvale, som et instinkt.

I Kristiansund 2017 finner vi også etterforskeren Roe, en femtifem år gammel bitter og usosial type som nylig har bytta både jobb og by for å komme unna vonde minner i Ålesund. Først tenker jeg at det er noe litt klisjé med en politimann med akkurat disse trekkene, men Roe skal heldigvis vise seg å være mye mer kompleks enn som så. En av kollegaene hans, Ronja, er den femte som får føre ordet. Ronja er av den ferske og ambisiøse, men også litt forsiktige, typen.

Gøy for leseren

Det er altså snakk om en forsvinningssak og vi har etterforskere på plass. Noen må ha tatt med seg Mariams 11 år gamle datter. Men dette er ikke en tradisjonell krimgåte der vi skal være på lag med etterforskerne og lete oss fram til svaret hånd i hånd med dem. Her kan alle være skurker og helter, her er ingenting svart-hvitt, og det er forbausende mye som henger sammen. Silje O. Ulstein gjør det så fryktelig gøy for leseren!

Selv om det er mye direkte fælt som skjer her, må jeg innrømme at jeg opplever skrekkblandet fryd, kanskje fordi boka er akkurat sprø nok til at det føles tillatt. Jeg kribler etter å få vite mer, og selvfølgelig å få svar på om akkurat det jeg tror, stemmer. Det gjør det nesten aldri. Og ett mysterium blir til to, vi har mange mistenkte og ingen svar. Mot slutten begriper jeg ikke hvordan alt kan gå i hop til slutt, men forfatteren har løst det hele så elegant. Og som en bonus for meg, og andre ålesundere med meg, inneholder boka gjenkjennelige og til tider kostelige skildringer av Ålesund.

Kjempepytonslangen Nero ligger og ulmer i bakgrunnen der han vokser seg større og større. Dette blir så spennende at det nesten ikke er til å holde ut. Slangen og alle de andre slue og sammensatte karakterene, som er så godt skrevet fram, gjør «Krypdyrmemoarer» til en dypt original psykologisk thriller. Jeg spår at Silje O. Ulstein har et stort forfatterskap inne i seg. Og med mindre du har sterk slangefobi er det akkurat denne romanen du bør ta med deg på hytta når det framover begynner å bli ørlite mørkt om kvelden igjen.

.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!