Uvanlig om selvmord

En eller annen kvern har malt veldig langsomt. Nesten to år har det tatt å få Abbas Kiarostamis gullpalmevinner fra Cannes 97 til Norge. Den er en uvanlig kinoopplevelse.

«Smaken av kirsebær» handler om selvmord, et tema regissøren nærmer seg varsomt og sympatisk, uten snev av dramatiske fakter. At en iransk kunstner lager film om et slik spørsmål i et land hvor handlingen er forbudt ifølge religionen, er i seg selv ganske oppsiktsvekkende.

Vi møter Badii (Homayoun Ershadi), der han kjører rundt i en Range Rover i Teheran og spør arbeidsløse menn om de kunne tenke seg å tjene penger. Det er lett å tro at han har ganske andre hensikter med spørsmålet enn å få hjelp inn i døden. Badii har allerede funnet sin grav. Hva han vil er at noen forsikrer seg om at han er død, før det spas jord over ham, og han betaler godt.

I løpet av samtaler med uvillige og nølende menn får vi aldri vite hvorfor Badii drives mot stupet - et både originalt og litt problematisk trekk av Kiarostami. Vi unngår forklaringer som lett kunne virket forterpede, men samtidig sitter vi igjen med følelsen av at noe mangler. Den livsfilosofi som blir presentert som motvekt til den stakkars mannens forehavende er sant å si heller ikke av det skjellsettende slaget.

Det er først og fremst Kiarostamis distanserte angrepsvinkel til selvmordstemaet som fascinerer i denne filmen.