MOTVIRKE FORDOMMER: Det er ikke uten grunn at min kollega Shoaib Sultan har oppfordret muslimer til å gå i paraden under Oslo Pride, skriver Rune Berglund Steen. Bildet er fra Oslo Pride 2015. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
MOTVIRKE FORDOMMER: Det er ikke uten grunn at min kollega Shoaib Sultan har oppfordret muslimer til å gå i paraden under Oslo Pride, skriver Rune Berglund Steen. Bildet er fra Oslo Pride 2015. Foto: Vidar Ruud / NTB ScanpixVis mer

Uvanlig uredelig

Folk flest har et ansvar for å bekjempe alle former for hat og fordommer. Også muslimer.

Meninger

Jeg er vant til å bli gjengitt med liten velvilje, men Anlov P. Mathiesens kronikk 22. juni er uvanlig uredelig. Selvsagt finnes det en sammenheng mellom religiøse dogmer innen islam og homofobi blant muslimer.

Samme dag som massakren i Orlando, skrev jeg et innlegg på Facebook som Verdidebatt deretter republiserte. Det var på ingen måte slik Mathiesen hevder, at jeg «fortiet» islams mulige betydning for et slikt angrep. Jeg skrev blant annet: «Samtidig kan onde handlinger som dette på et annet plan selvsagt ha noe med religion å gjøre.» Det som jeg skrev var «selvsagt», blir hos Mathiesen til at jeg «fortier».

Jeg skrev videre: «Foreløpig vet man lite om gjerningsmannens tro. Det man kan si, er at konservative og reaksjonære utgaver av religion ofte har bidratt til hat mot og forfølgelse av homofile, og ofte gjør det stadig. Reaksjonære utgaver av religion har bidratt til at heterofiles subjektive opplevelse av fremmedhet for skeiv kjærlighet, blir opphøyd til en moralsk rettesnor, og et grunnlag for moralsk forargelse, blindhet og hat. Det er derfor alle religioner, også islam, og alle religiøse, også muslimer, har et ansvar for å kjempe mot holdninger som dette - holdninger som bare kan skape hat, ondskap, lidelse og sorg.»

Hvor er «fortielsen»? Når jeg tydelig peker på ansvaret som muslimer har for å motvirke slike fordommer, blir det kontraproduktivt å oppsummere det som om Antirasistisk Senter skulle mene det motsatte. Det er ikke uten grunn at min kollega Shoaib Sultan har oppfordret muslimer til å gå i paraden under Oslo Pride. Vi mener at folk flest har et ansvar for å bekjempe alle former for hat og fordommer. Det gjelder selvsagt også muslimer.

Jeg gjentok mitt syn på Facebook da det ble kjent at gjerningsmannen selv kan ha vært homofil: «Denne selvforakten, denne fortvilelsen som raser mot veggene som er stilt opp i ens indre, kan åpenbart også bli utløst av en oppvekst preget av reaksjonære utgaver av religion. Det kan ha vært homofobien til mennesker som omga Omar Mateen som bidro til å forme det hatet han kan ha båret på til egen identitet. En far som mener at homofile fortjener straff, er ingen god far for en homofil mann.»

Da Islam Nets leder, Fahad Qureshi, skrev en kronikk i Dagbladet hvor han forsøkte å frikjenne islam, sendte jeg - i likhet med Mathiesen - et upublisert motsvar til Dagbladet. Min ingress: «Leder i islam Net, Fahad Qureshi, har ment at steining av homofile er en del av en vakker helhet, men mener at religion ikke har noe å gjøre med massakren i Orlando. Slå den.»

Det jeg skrev i den opprinnelige Facebook-statusen som Mathiesen snur og vender på, var følgende: Når en del muslimer sier at et terrorangrep som dette ikke er et uttrykk for islam, betyr det at dette ikke er hva islam er for dem. Det kan være ment som en sterk avstandtagen, og et uttrykk for avsky over ugjerningen. Mange ikke-muslimer blir provosert når muslimer sier dette. Dette er imidlertid hva vi alle burde ønske, nemlig at alle skal si at ondskap som dette er uforenlig med deres tro og deres livssyn. Det er slik en religion kan utvikle seg i en positiv retning.

Mathiesen må gjerne lage seg stråmenn og danse gjennom spaltene med dem, men han har ingen rimelig rett til å sette mitt navn på dem.

Det er omfattende fordommer mot muslimer i Norge. Disse fordommene bekymrer meg. Fordommene mot homofile som fremmes av en reaksjonær organisasjon som islam Net, og av andre muslimer med et reaksjonært syn, bekymrer meg imidlertid også. Kampen for et samfunn preget av likeverd og like rettigheter forutsetter en felles kamp på begge fronter.