Uvirkelig realistisk

Brått skjedde det noe som gjorde at ventetiden på «Half-Life 2» og «Doom 3» likevel ikke oppleves som et ork.

Jeg har nemlig fått «Far Cry» å sysle med, og min santen har ikke maskinen min fått kjørt seg.

Dette er kort sagt en av de mest avsindige, grensesprengende førstepersonsskyterne jeg noen sinne har vært borti.

Grafikken er på et slikt nivå at du gjerne kunne spasert rolig gjennom øymiljøet der handlingen utspiller seg, og vært fornøyd med bare det - detaljrikdommen slår knockout på deg på absolutt alle nivåer.

Heldigvis lener ikke spillet seg kun på de tekniske finessene. Selve handlingen, valgfriheten, realismen- ja, hele pakka er faktisk akkurat slik jeg vil at et spill skal by på.

Som den tidligere marinesoldaten Jack Carver befinner du deg brått midt oppi et reir av våpenkåte, topptrente soldater, og etterhvert tar historien en rekke uventede vrier som raskt gjør at du vil spille videre.

Du får i løpet av spillets gang bryne deg på en rekke kjøretøyer, blant annet båter, biler, og- hold deg fast- hangglidere, men dessverre får du ikke selv muligheten til å fly i helikoptrene som stadig vekk dukker opp på himmelen.

Selv på en lav vanskelighetsgrad er fiendene temmelig pågående og alerte på dine minste bevegelser, så du vil raskt lære deg til å utnytte omgivelsene for å overleve til neste lagringspunkt.

Det kan innimellom være litt avstand mellom disse, men det er noe som vil bli rettet opp i en kommende oppdatering.

Det er virkelig lenge siden jeg har kost meg så mye med et spill som dette, og hvis de innledningsvis nevnte spillene kan overgå dette, har vi en fin spillvår i vente.