Uvirkelig virkelighet

Siste framstøt fra tv-underholdning heter dokusåpe.

OM MAN KAN vaske samvittigheten ren med dokusåpe er lite trolig. Poenget er at eventyrlystne mennesker fra overflodssamfunnet vårt nå skal slippe kunstig skapte utfordringer og møte den virkelige nøden, de virkelige sykdommene og den bunnløse fattigdommen i den tredje verden. Reality-tv med ville dyr, slanger og utroskap på øde øyer er ut. Nordens ukronede reality-dronning, Anna Bråkenhielm, har funnet ut at nødhjelps-såpe på tv kan trekke seere som er lei «Robinsonekspedisjonen», «Harem», «Baren», «Villa Medusa» og «Kråkeslottet». Ifølge Dagens Næringsliv er den norske avdelingen av Unicef i forhandlinger om en dokusåpe hvor barn vil stå sentralt.

SØTE BARN som lider er uslåelig. Det er vel selve lidelsen man må sette inn i tv-underholdningens firkant for at den ikke skal plage oss for mye. Sultende mennesker i Afrika har jo vært ut i årevis. Det vet hjelpeorganisasjonene som det siste året har forsøkt å få oppmerksomhet om sultkatastrofer i det sørlige Afrika og i Etiopia. Vi gir av gammel vane til innsamlingsaksjoner, men det synes å ha blitt politisk korrekt i store deler av befolkningen å mene at u-landene selv får ordne opp i de ustoppelige katastrofene. Vi bryr oss mye mindre. Og seriøse dokumentarfilmer fra den tredje verden er det sikkert ikke rift om på tv-stasjonene i Vesten. Marshall McLuhan har fått rett. Vi har latt oss underholde til døde. Iallfall til svekkede sjelsevner.

I NORGE er det bare bensinpriser, brennevinspriser og billig flesk fra Sverige som tenner gnisten i folkedypet. Det har Carl I. Hagen vist en gang for alle. At ingen har tenkt på å lage reality-tv om svenskehandelen er merkelig. Den kunne hete «Helt Harry» og handle om en gruppe mennesker som smugler flesk, alkohol og andre avgiftsbelastede varer over grensa. De som blir tatt i tollen må ut av serien, og vinneren får statsborgerskap i Sverige.

BRÅKENHIELM kjenner ikke sitt publikum i Norge godt nok til å se det geniale i en slik virkelighetsserie. Hun satser åpenbart på både bråk og uttelling og et større marked. For det er ytterst kontroversielt det administrerende direktør i produksjonsselskapet Strix har pønsket ut. At selskapet er eid av mediegiganten MTG og er Nordens største produksjonsselskap, kan sikkert friste hjelpeorganisasjoner som slåss om politikernes og folks oppmerksomhet. For de vet at økt oppmerksomhet ofte fører til økt pengestrøm og en økt evne til å drive nødhjelp og utviklingshjelp. Spørsmålet er om man har samvittighet til å omskape en ubehagelig virkelighet til en mer fordøyelig uvirkelighet. Nød kan aldri bli særlig underholdende. Selv ikke for overflodsmennesket.

MÅ VI SNART slå oss selv i hodet med ei stekepanne for å føle noe?