Uviss bokframtid

Det digitale bokmarkedet kan gi forfatterne mer av kaka.

RASK UTVIKLING: Jamie Iannone fra den amerikanske bokhandlerkjeden Barnes & Noble viser fram lesebrettet Nook. En boklov utredet fra virkeligheten anno 2011 kan være umoderne idet den er ferdig, skriver Morten Harry Olsen. Foto: Scanpix
RASK UTVIKLING: Jamie Iannone fra den amerikanske bokhandlerkjeden Barnes & Noble viser fram lesebrettet Nook. En boklov utredet fra virkeligheten anno 2011 kan være umoderne idet den er ferdig, skriver Morten Harry Olsen. Foto: ScanpixVis mer

POLITISKE TILTAK, spesielt av så betvingende natur som innføringen av en ny lov, bør komme på riktig tidspunkt. Derfor er det betimelig å stille spørsmål ved om en boklov overhodet er et godt initiativ i år 2011.

At Norge på sikt trenger en boklov, er noe jeg støtter helhjertet, av både språk- og litteraturpolitiske årsaker. Det er bare tidspunktet for å starte prosessen — en prosess som antakelig vil ta tre års tid — jeg stiller meg tvilende til.

Bokverdenen, ikke bare i Norge, er i støpeskjeen på grunn av den digitale utviklingen, og en rekke enkeltspørsmål og problemområder står fullstendig ubesvart.

BOKINDUSTRIEN, spesielt distribusjons- og salgsleddene, må regne med store endringer i åra som kommer. Men vi vet ennå lite om omfanget av den digitale boka i markedet. Ingen av de vekstkurver vi har sett til nå for salg av ebøker eller apparater til å lese ebøker eller digital litteratur på, kan ekstrapoleres med svært stor sannsynlighet. Kan hende vil bokindustrien og papirindustrien være nært forbundet i mange tiår framover.

Samtidig kan man ikke unnlate å bygge opp distribusjons- og salgsleddet for å møte den digitale hverdagen. Dette betyr at eierne, som i Norge stort sett er forlagsenheter uansett hva man mener om saken, må investere i den digitale verdikjeden parallelt med at man vedlikeholder den papirbaserte. Det er ikke urisikable investeringer i en verden hvor nye aktører fort kan vise seg fram.

DETTE BETYR AT utviklingen av det digitale bokmarkedet kan gi forfattere muligheter til å spille på lag med nye aktører og dermed skaffe seg en større del av bokkrona enn i dag — noe de så visst fortjener. For i all retorikk mellom små bokkapitalister og store bokkapitalister er det et faktum som forsvinner: Forfatterne flest er de eneste i bransjen som ikke kan leve av boka.

Mange politiske rammeproblemstillinger gjenstår også å løse. Spørsmålet om moms på litteratur (og kultur generelt) er til behandling i EU, og her i Norge har Finansdepartementet lagt seg på en linje hvor man tilsynelatende akter å følge EU.

USIKKERHETEN gjelder også for datalagringsdirektivet, som det fortsatt strides om både internasjonalt og i Norge, og som vil berøre vårt forhold til piratkopieringsspørsmålet. I Norge er i tillegg en revisjon av Åndsverkloven på gang. Den kan få konsekvenser for spørsmålet om lovlig privatkopiering. Begge disse ender i siste instans med å berøre rettighetshavernes økonomi.

Bibliotekets rolle i det digitale boklandskapet er heller ikke godt nok belyst og diskutert. Vi venter i løpet av året på en evaluering av bokhylla.no, som forhåpentligvis vil gi oss noen flere indikasjoner på hvorvidt og eventuelt hvordan det digitale biblioteket berører det kommersielle markedet.

EN BOKLOV utredet fra virkeligheten anno 2011 kan være umoderne idet den er ferdig. Vi trenger et par år til med seilas på havet før vi ser konturen av det landet som skal bygges med lov.