KJEKT Å HA: Innsikt i Homer og andre døde tenkeres ideer gjør deg bedre i stand til å vurdere dine egne valg og ideer. Foto: Tom Martinsen.
KJEKT Å HA: Innsikt i Homer og andre døde tenkeres ideer gjør deg bedre i stand til å vurdere dine egne valg og ideer. Foto: Tom Martinsen.Vis mer

Uvitenhetens våpendrager

Journalist Kari Bu skulket forelesningene sine og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Det er et kortsiktig råd.

Universitetsutdannelse er unyttig. Det er konklusjonen til journalist Kari Bu. I Aftenposten-kronikken «Døde menns teorier» forteller Bu om hvordan hun selv aldri har hatt praktisk bruk for «akademiske autoriteters teorier», og konkluderer med at slik må det også være for andre. Få deg arbeidserfaring i stedet, er det klare rådet.

Hun bemerker at stillingsannonser spør etter «noe helt annet enn jeg lærte på Blindern: Samarbeidsvilje, nytenkning, serviceinnstilling, handlekraft». Som om dette står i motsetning til faglig tyngde. Som om det ikke er noe de fleste plukker opp i løpet av sin første sommerjobb på nærbutikken.

Kommentaren er preget av tanken om at alt du lærer skal ha umiddelbar nytte, og gagne deg karrieremessig på kort sikt. Det mer langsiktige perspektivet synes å unnslippe journalisten. En dag blir kanskje reporteren lei av å halse rundt og får lyst til å skrive bakgrunnsartikler i stedet. En dag vil grunnskolelæreren ha større utfordringer, og søker jobb på videregående. Da kan det hende et mellomfag i idéhistorie kommer godt med likevel.

Generalister har kortere holdbarhetsdato og mindre rekkevidde enn spesialister. Med faglig tyngde holdes flere dører på gløtt. Du kan sette problemstillingene inn i andre og større sammenhenger enn om du bare har lært det du trenger for å gjennomføre oppgavene dine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bu og jeg har begge lange utdannelser i humanistiske fag. Det er sant at kompetansen slike fag gir, er indirekte, og at den bør kombineres med praktisk arbeidserfaring i studieårene. Det finnes flere humanister enn samfunnet strengt tatt trenger. Og det er få arbeidsgivere som ber deg greie ut om Descartes' gudsbevis.

Men å ha oversikt over idé- eller kunsthistorien, slik du får ved å studere humanistiske fag, beriker deg både personlig og profesjonelt. Det gir deg brede perspektiver på det du driver med. De «døde menns teorier» viser deg hvordan verden har blitt som den har blitt — og at den ikke trenger å være som den er.

Ved å kjenne til hvor likt eller forskjellig mennesker har tenkt, med verdenshav eller århundrer seg imellom, kan vi vurdere våre egne verdier og ideer bedre. For å ta to eksempler fra litteraturvitenskap: Få tekster som skrives i dag problematiserer individualismen like kraftfullt som Molières og Racines dramatikk fra 1600-tallet. Homers epos er et viktig supplement til det 20. århundres krigslitteratur, fordi han ikke ser krigen gjennom vår tids uunngåelig pasifistiske filter. Disse tekstene er interessante fordi de ikke er basert på det vi i dag lett tar for gitt.

Hva angår de logiske modellene studentene lærer på ex.phil, som Bu håner i sin kommentar, så ville samfunnsdebatten vært klarere og skarpere om de som har lært logikk, hadde nærlest og arrestert de som trekker falske konklusjoner basert på dårlige resonnementer. Det skjer nemlig ikke så rent sjelden. Oppgaven bør imidlertid gå til noen andre enn Kari Bu, som gjør et poeng av at det «heldigvis» var få obligatoriske forelesninger mens hun studerte, slik at hun slapp å gå på dem.

Du lærer ikke å være samarbeidsvillig og pliktoppfyllende på universitetet. Slikt må plukkes opp andre steder. Men en akademisk utdannelse tøyer deg intellektuelt. Den gjør deg selvstendig og gir deg referanser. Den tilfører deg mye. Den trekker ikke fra.