MENNESKESKAPT: FNs klimapanel regner det for overveiende sannsynlig at temperaturendringene på jorda er menneskeskapte, og vil få konsekvenser. Her, London innhyllet i smog. Foto: AP Photo/Matt Dunham.
MENNESKESKAPT: FNs klimapanel regner det for overveiende sannsynlig at temperaturendringene på jorda er menneskeskapte, og vil få konsekvenser. Her, London innhyllet i smog. Foto: AP Photo/Matt Dunham.Vis mer

Uvitenskapens tid er over

Klimasaken handler ikke om tro eller meninger, men om vitenskap. De fleste har skjønt det.

Kommentar

«...Men at menneskeskapte Co2-utslipp påvirker klimaet, der er jeg ikke i tvil. Det er ikke tilfelle.»

Ordene tilhører Hans Borge, instituttleder for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. Hans Borge er geolog. Han er med andre ord ekspert på stein. Han er ikke ekspert på klima. Det hindrer ham ikke i å skråsikkert forkaste hele klimavitenskapen.

I klimasaken er det nokså enkelt å finne gode kilder til kunnskap. FNs klimapanel har holdt på siden 1980-tallet, og har skrevet fem hovedrapporter. Den siste er skrevet av over 800 hovedforfattere og flere enn 1000 faglige bidragsytere fra hele verden. Panelet har gjennomgått og presentert kunnskap basert på over 30 000 vitenskapelige publikasjoner. Alle delene har vært på høring — i to runder - og generert nesten 150 000 kommentarer fra fageksperter og myndigheter over hele verden.

Det er et svært grundig arbeid. Og konklusjonen er at det er 95 prosent sannsynlighet for at klimaendringene er menneskeskapt. Aldri har forskerne vært sikrere.

Lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, presenterte noen av hovedfunnene på Zero-konferansen i Oslo i går. Nivået på de tre klimagassene karbondioksid, metan og lystgass i atmosfæren er det høyeste på minst 800 000 år. Temperaturene har steget tiår for tiår. De menneskeskapte endringene har skjedd i tillegg til de naturlige endringene, og i et rasende tempo. Konsekvensene hvis vi fortsetter som nå, vil bli dårligere vann- og matforsyning i verden, mer ekstremvær som hetebølger og flom, et smeltende Arktis og truede arter både til lands og til vanns. Det er noe usikkerhet om omfanget. Det er grunnen til at klimapanelet har laget ulike scenarier for utviklingen.

Det handler ikke om tro. Det er ikke en politisk meningsytring. Det er naturvitenskap. Derfor er det er kuriøst, og egentlig ganske alvorlig, at en forsker som underviser studenter avviser et helt kunnskapsfelt.

Det er litt lettere å forstå klimaskepsis blant vanlige folk. Det høres jo ut som en dommedagsprofeti, noe man som regel holder seg for god til å tro på. Det kan virke abstrakt og fjernt. Det er skummelt og ubehagelig, for det stiller spørsmålstegn ved hele levemåten vår og innebærer endring.

Klimaskepsisen i befolkningen har vært ganske sterk. Det har ikke hjulpet at politikerne har virket handlingslammet og ikke greid å få utslippene ned. Hvis ikke politikerne tar det på alvor, hvorfor skal folk gjøre det? Men det ser ut til å ha skjedd et stemningsskifte. Klimabarometeret fra TNS Gallup viste i vår at klima er den tredje viktigste politiske saken for nordmenn under 30 år. Og problemet ble synlig for folk med hetebølgen i sommer og flommen på Vestlandet i høst. NRKs «Værmelding for 2050» gikk viralt. Plutselig var ikke klimaendringer lenger så fjernt.

Denne høsten er klimasaken på dagsorden som aldri før. Den er ett av de heteste temaene i budsjettforhandlingene på Stortinget akkurat nå. Alle partier på Stortinget erkjenner klimaproblemet. I opptakten til klimatoppmøtet i Paris neste år, har EU meldt inn et høyt klimamål. Kina og USA, klimakamphanene fra København, har begynt å snakke sammen og lovet hverandre reduksjoner. Løftene de gir, er det visst ikke mye nytt i, dessuten kan Obama få problemer med å få gjennomslag hos republikanerne. Men det er positivt at de to stormaktene setter klimaforpliktelser på dagsorden.

Det er i næringslivet og i markedet det skjer. Næringslivet er langt forbi diskusjonen om klimaendringene er menneskeskapt og hva som kan gjøres, og godt i gang med løsningene. I går var de samlet til konferanse i Oslo. Der var Abyd Karmali fra Merrill Lynch, som kunne fortelle at det finnes nok kapital tilgjengelig til en grønn omstilling. Der var Statkraft, som har ambisjon om å bli Norges Fornybar-Statoil. Der var Södra, som satser på biodrivstoff. Der var Nordea, som skal tilby klimavennlige investeringer. Møller-gruppen, som er opptatt av å få flere miljøbiler på veiene, Skanska som utvikler energiboliger. Og mange, mange flere.

Det er en smakebit på lavkarbonsamfunnet, og det virker ganske fint. Det går ikke uten støtte fra politikere og vanlige forbrukere, så det tar tid. Men det går framover. Så får det heller bare være at det alltid er noen som ønsker å stoppe verden og hoppe av.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook