Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

V for Vardøen

Han var tørst og åpnet en bar. Han ville kle seg og startet en klesbutikk. Han ville høre og spilte inn en plate. Han ville lese og skrev en bok. Nå er Jan Vardøen sulten.

- HALLO, sa Jan Vardøen, og inviterte oss rett inn på do.

- Jeg er allergisk mot preik og blir skuffet over folk som snakker om prosjekter som aldri blir noe av. Skal man gjøre noe, så er det vel bare å gjøre det?

SÅ ENKELT ER DET visst i Jan Vardøens verden. Han har parkert den blå sykkelen sin, og altså invitert oss med inn på toalettet til delikatesseforretningen Hotel Havana. Et knallblått flislagt personaltoalett med dusj og murte vinkler både her og der. Arkitekt og byggmester har vært sjefen sjøl. De siste fire månedene har han spankulert smilende rundt på Grünerløkka i snekkerbukse med nytt prosjekt på gang.

- Vi måtte ha en fin do når vi skal jobbe med fine råvarer. Etter en fredag når du har solgt mye fisk, kan du ta deg en dusj og gå rett på byen, sier en stolt Jan og setter seg. Hendene hviler i fanget. Det er sjelden.

JAN VARDØEN VAR MED på å bygge og drive spisestedet Mucho Mas som ble vendepunktet for Grünerløkka. Senere startet han Bar Boca og klesbutikken Los Lobos. Sånn innimellom har han skrevet «Bar Boka», spilt inn plate nummer to og forfattet flere kapitler på sin første roman. Irriterende type, egentlig. Det blir ikke bedre av at han er oppriktig hyggelig, en av landets beste bartendere, sjef på kjøkkenet, utdannet båtbygger, eller at han hilser høflig på de eldre damene i gården han bor i. Men bil kan han ikke kjøre. Og kjæreste har han ikke.

- Jeg venter på prinsessen. Det er ikke så enkelt selv om det ser bra ut på papiret; flink med barn er jeg også.

Og glad i turer i skog og mark?

- Neei, eller jo. Men ikke lag dette til en kontaktannonse. Det er ikke sånn at jeg må ut på tur. Jeg liker bedre å fiske i sjøen.

SANNHETEN ER AT Jan egentlig ikke liker å bevege seg utenfor Grünerløkka, om det da ikke er utenlands. Han bor og løper mellom sine tre små bedrifter som ligger i en radius på to hundre meter i Thorvald Meyers gate.

- Jeg har blitt innmari sær på det å bevege meg utenfor...

- Og nå har du tenkt å ta over hele gata?

- Neida, neida. Men jeg skjønner at folk kan tro det. Egentlig har alle prosjektene blitt til ved tilfeldigheter. Lokaler har blitt ledige, og jeg blitt spurt om jeg vil gjøre noe. Jeg elsker å bygge. Det er oppfatningen av at ting er umulig som gjør at mange ikke oppfyller drømmene sine. Det er mental latskap. Først når du innser at noe er mulig, kan man realisere prosjekter.

DET ER MUSIKKARRIEREN som er Jan Vardøens mest ambisiøse prosjekt. Vi snakker da om lidenskap nummer én. I fjor kom debutplata «The Night», under artistnavnet Ian Senior. Plate nummer to er ferdig innspilt og kommer til høsten.

- Men den tredje blir en virkelig killer, sier Jan Vardøen på vokal og gitar.

Nummer tre er så lang bare spilt inn i hodet på komponisten. Jan Vardøen ligger nemlig alltid to steg foran. Nå går han ett foran og guider rundt i den nye butikken. Han forteller om spesielle fliser fra Portugal som er håndmalt av Hilde Marstrander. Om lister av kirsebærtre. Sigarer fra Cuba. Og alt det gode norske som skal komme i snadderdisken ved siden det enda bedre fra sør i Europa.

- Jeg tror på kvalitet, og på at folk ønsker å handle i et godt og nært miljø. Om det ikke skulle gå bra, så har vi ikke gjort noe galt. Kanskje vil barn om femti år mimre om butikken som hadde malte bilder av norske dyr på veggene? Da blir jeg glad.

JAN VARDØEN ER FØDT i London med norsk mor. Oppvokst i England og Irland, og har arbeidet i USA, Canada og Spania. Gammel anarkist og husokkupant i London, men alltid tro mot stilen fra 50-tallet. Til Norge og Risør kom han for 12 år siden, uten å kunne et ord norsk. Etter å ha jobbet i sjuttvaredisken på Samvirkelaget i Risør, maste den engelsk-irske nordmannen seg til en plass på AMO-kurset for kvinnelige båtbyggere. Han utdannet seg til trebåtbygger og ble fem år i Risør. Så flyttet han til Grünerløkka. Siden har ikke bydelen vært den samme.

- DA JEG KOM HIT fikk jeg litt av den samme følelsen som da jeg bodde seks år i Brixton. Jeg elsket stedet. Det hadde sjel og muligheter. Det var passe slitent, passe fargerikt, passe billig og passe vakkert.

Mange mener nå at Grünerløkka er blitt for mye av alt. Bydelen er ikke lenger et alternativ, men et skamdyrt motefenomen.

- Jeg snakket nylig om det med to gamle damer som har bodd her hele sitt liv. Mens vi pratet gikk to negrer, pønkere og lesber forbi. Jeg var sikker på at damene ville si at Grünerløkka var bedre før. De sa det motsatte, og har jo helt rett! Før var Grünerløkka østkant på sitt verste, med nedslitte gårder og junkier overalt. Baksiden av medaljen er at det nå er blitt så dyrt, og at en del folk kommer her fordi det er mote. Men den hipphetsfaktoren blir veldig prakket på. Jeg har aldri tenkt på at det er hipt her.

- Men trenger Grünerløkka flere minimalistiske kaffebarer?

- Nei. Langt i fra.

DET ER KOMMET flere steder til Grünerløkka Jan Vardøen mener er langt i fra bra. Enkelte mener det var McDonalds som tok dyden på bydelen da den solgte sin første burger på Grünerløkka for knappe to år siden.

- McDonalds er ufyselighet satt i system! Det er uten sjel og masseproduserer dårlig mat. Det representerer et verdensomspennende kapitalistisk helvete som lærer folk til ikke å ha et forhold til det de putter i seg.

- Rema og Rimi?

- Jeg skyr dem som pesten. De har jo ikke sjel! Kjedebutikker er brikker i et spill som resulterer i at noen rikinger blir enda rikere, og kjøper seg enda finere biler. Kom skal jeg vise dere noe.

Vi går fra den nesten ferdige delikatessebutikken, og inn i bakgården der han bor. Opp noen trapper og inn en dør viser han oss sitt neste prosjekt. Det gamle slakteriet i bygården skal bli kontor.

- Snart begynner det en dame på heltid som skal styre forretningsimperiet. Før har jeg gjort alt papirarbeidet på sjykkenbenken. Det ble for mye, sier Jan Vardøen.(At han kalte småbedriftene sine for forretningsimperiet var ment som ironi fra en gammel anarkist.

TILBAKE TIL SLAKTERIET. Jan skal ikke rive ned og bygge nytt. Han skal pusse opp det gamle.

- Jeg prøver å ta vare på det som en gang var, og håper det jeg gjør er i tråd med det som Grünerløkka var før. Det skulle jeg ønske flere gjorde. Penger betyr null, og ikke tjener jeg stort av dem heller. Jeg er sykelig redd for å komme i en situasjon der jeg må jobbe som faen for å tjene til livets opphold. Motivasjonen er å skape noe fint, sier mannen med snekkerbuksene.

- HVORDAN ER DET Å bli kalt Mr. Grünerløkka?

- Det er en virkelighet som jeg ikke har noe forhold til. Altså; om jeg kom utenfra og kjøpte opp steder og kjørte fet bil, ville nok folk synes jeg var ganske fæl. Men jeg håper det er annerledes så lenge jeg bygger alt selv og prøver å skape noe bra. Man må se på folk i kraft av hva de gjør. Jeg har nok nøyaktig samme inntrykk av japper og restaurantbaroner som folk flest. Nå har jo jeg liksom ansatte. Det er surrealistisk. Hallo sjef, sier de til meg. Da snur jeg meg og ser etter noen andre. Det er nesten den samme følelsen som når småbarn peker på meg og sier til mora si; se på mannen!

RØYKPAKKA TIL JAN blir tom. Vi har snakket ferdig om de cubanske skjortene med broderi og fire lommer han skal få i klesbutikken. Om boikotten av mahogny og teak for å bevare regnskogene. (Kirsebærtrærne kommer fra USA). Og om den farlige veien fra idealist til kapitalist. Grünerløkkas siste mohikaner frykter ikke den. Han har ingen nye prosjekter på gang. Selv om flere har luftet tanken om et hotell i bydelen.

- Trenger du å skape noe mer nå for å dekke behovene dine?

- He-he, humret Jan Vardøen og mumlet noe han ikke ville si igjen.

Vi mener bestemt det var noe om et bordell.

kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no

«Jeg er sykelig redd for å komme i en situasjon der jeg må jobbe som faen for å tjene til livets opphold.»SAK:

På tampen av juli åpner Jan Vardøen (37) delikatesseforretningen Hotel Havana på Grünerløkka. Men egentlig er det musikken han satser på. Det virker bare ikke sånn.

BYGGEMANN: - Er du glad i bydelen din, er du forpliktet til å gjøre noe med det.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media