TRAILER: Jakob Oftebro har en av hovedrollene i det nye norske mysteriedramaet «Monster». Serien har premiere på NRK1 mandag 9. oktober. Video: NRK Vis mer Vis mer

Vær advart: Høstens store NRK-serie er ikke for deg som liker å få alt til å gå opp

«Monster» er Finnmark sett gjennom «True Detective»-briller.

Knappe to uker etter at de ble Emmy-nominert for «Mammon 2», er NRK klar med høstens nye, store og nesten like forvirrende thrillerserie. «Monster» er serien de vil ha oss til å snakke om i høst, men vær advart: Dette er ikke serien for deg som liker å få puslespillet til å gå opp.

« Monster »

4
Mer opptatt av å være spektakulær enn troverdig.

Beskrivelse

Thrillerserie

Premieredato

Mandag 9. oktober kl 21.30

Kanal

NRK1

Ingvild Holthe Bygdnes har hovedrollen som politietterforsker Hedda Hersoug, som etter flere år i Oslo har tatt et vikariat i hjemkommunen, i håp om en roligere arbeidshverdag. Den gang ei. Ei ung jente forsvinner, for så å dukke opp «dandert». En seriemorder er muligens løs, og saken ser ut til å angå Hedda personlig. En konfliktsky og snart pensjonert lensmann (Bjørn Sundquist) og en arrogant Kripos-etterforsker (Jakob Oftebro) skaper ekstra utfordringer. Og i kulissene lurer både en kristenkonservativ sekt og en gjeng med dopkokende hillbillyer, ledet av den beintøffe matriarken Margot (Gørild Mauseth).

Slående styggpen

«Monster» er slående styggpen, pepret med naturporno fra den spektakulære Varangerhalvøya, rørt sammen med forfall og brutalitet. Selv actionsekvensene er så stilrene at du får lyst til å ta ut stillbilder og henge dem på veggen.

Og kvalitetene er ikke bare visuelle: Rollegalleriet har så mange interessante personligheter at de kunne fylt flere romaner. Både veteraner som Sundquist og Mauseth, og flere ferske fjes gjør overbevisende prestasjoner. Til og med humor, en vanlig mangelvare i norske spenningsserier, har fått plass her, gjennom sære bifigurer og småskrudde øyeblikk. Deriblant en hysterisk nakenslåsskamp i snøen. Det er lett å bli sjarmert. Hadde det bare vært nok.

Denne serien er som lillesøsteren som gjør alt for å bli lagt merke til, men som ikke helt vet hva hun skal gjøre med oppmerksomheten når hun får den. For har hun egentlig noe å fortelle?

Løse tråder

«Monster»s storesøster holder til i sumpene i Louisiana. Dette er Finnmark sett gjennom «True Detective»-briller, med rituelle drap, skittenrealisme og lytefulle politifolk. En dæsj «Justified» er det også, samt «Fargo», «Top of The Lake», og ullgenserne fra «Forbrytelsen». Det er som om serieskaperne har hentet det kuleste fra alle favorittseriene sine, og dyttet det inn der de har funnet et snev av plass - enten det passer inn i handlingen eller ikke. Historien forgreiner seg i øst og vest, men i stedet for å veve trådene sammen til slutt, spinner vi videre på noen få av dem og lar de andre ligge igjen i en floke.

Vanskelig å tro på

Dette er en serie du kan bli gående og grunne på en stund. Ikke fordi tankestoffet er så dypt, men fordi så mye av det ikke henger på greip. Den fremste påstanden er en thrillerklisjé: Det bor et monster i oss alle. Men gjør det egentlig det?

Mange andre tv-serier og romaner har vist hvordan uheldige omstendigheter kan få mennesker til å gjøre fæle ting. Og så enda fælere, og fælere igjen. Det er ikke akkurat nybrottsarbeid, iallfall ikke etter «Breaking Bad». Men det krever møysommelig karakterbygging å gjøre det troverdig.

«Monster» tar seg ikke tid til slikt, det er for mange lurespor som skal legges ut, for mange spektakulære snakkis-scener som skal plottes inn. I sju lange episoder jakter vi på blindspor. Det skal den ha, dette er ikke en serie der du gjetter løsningen for tidlig. Men når den endelig kommer, er den ikke så enkel å tro på.