Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vær beredt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LISENSBRÅK: I går ga Sveriges tidligere kulturminister, Cecilia Stegö Chilò et intervju med Dagens Nyheter. Hennes tid som kulturminister varte i ti dager og noen timer, hun rakk neppe å få tatt det offisielle statsrådportrettet, før hun måtte rydde kontoret.

OG DET SOM FELTE henne var tv-lisensen. Riktignok en hel drøss med lisenser, siden hun aldri har betalt, men likevel bare en regning. Der gikk grensen for det svenske folk: Mange synes man kan ha svart dagmamma, de kan tilgi en og annen svart håndverker, men lisensen, den betaler du. - Jeg har aldri betalt tv-lisens. Det begynte som en ungdomsprotest på åttitallet. Jeg bodde på studenthybel og var ivrig imot tv-monopolet. Ikke public service, men monopolet, sier Chilò til Dagens Nyheter. Høyre-sivil-ulydigheten fortsatte da hun fikk seg hjem og familie. Det ble aldri noe av å betale.

OG SÅNN ER DET vel: En ideologisk protest blir til et makelighetsspørsmål, der man på toppen av det hele sparer noen penger på makeligheten.Men for politikken er det en fare: Hvor prektig ren må man være for å bli politiker i dag? Er man oppdratt i systemet, vet man at man ikke bruker svart arbeid, ikke inhalerer sigaretter uten filter, betaler sin lisens og sikrer sin framtid. Man kan spillet, og forbereder seg. Politikkens speidertrupp har rent rulleblad.

MEN KOMMER MAN fra andre, mindre prektig-moralske miljøer, som for eksempel den nyliberalistiske tenketanken Timbro, har man ikke alltid planlagt slikt. Man forholder seg i stedet til sin klasse og sitt sosiale miljøs moral. Det gjør at statsråder som rekrutteres utenfra er stadig farligere for regjeringssjefer: Friske pust skaper altfor lett full storm.Og hvorfor gikk grensen ved lisensen? Sannsynligvis fordi det er en bevisst, ideologisk ulovlighet, gjentatt over flere år. På et område der de fleste svensker velger, eller ikke tør annet, enn å være lovlydige. Det er lettere å tilgi den ene tabben enn bevisst sabotasje. At Chilò skulle være kulturminister, etter selv å ha betraktet en pliktig lisens som frivillig, ble umulig. Havner Frp i regjering i 2009, har nok alle kulturstatsråds-kandidater betalt sin lisens.