- Vær irrelevant

- Vi må stille oss spørsmålet: Hva skal et universitet være? Et universitet skal gi irrelevant kunnskap, ikke løpe til staten og næringslivet og spørre hva de vil ha. Erfaringen viser at grunnforskning er mye mer anvendelig enn oppdragsforskning, sier professor i antropologi, Thomas Hylland Eriksen.


DYBDE: - Jeg er ikke tilhenger av noe elfenbeinstårn, men universitetet må ha en viss dybde og kunne trekke lange linjer, sier Thomas Hylland Eriksen.

- Irrelevant kunnskap?
- Vi skal lære bort kunnskap for kunnskapens skyld. Klosteraspektet ved universitetet er viktig. Vi er ingen pølsefabrikk, og man må ikke måle produktiviteten kvantitativt.
- Hvordan skal man måle den da?
- Det må stilles krav, og jeg synes det er rimelig å innlevere en offentlig tilgjengelig årsrapport, der man gjør rede for hva man har drevet med. Men mange store forskere sitter og plundrer for seg selv i årevis, før de plutselig produserer et banebrytende verk. Med vårt universitetssystem, ville de mistet stipendet for lenge siden.
- Er organisasjonen lite funksjonell?
- Absolutt. For noen år siden bestemte man seg for å fjerne sekretærene, og bruke datamaskiner i stedet. Så måtte man ansette IT-konsulenter, og i dag har vi flere av dem her ved SV-fakultetet enn vi noensinne hadde av sekretærer. Jeg håper vår nye rektor vil sørge for at makten i universitetssystemet ligger langt nede, på instituttnivå. I dag har for eksempel vedkommende som driver med romfordeling stor makt. Jeg kan ikke lage en ukes intensivundervisning om jeg aldri så mye vil, for det fins ikke noe rom å oppdrive.
- Har universitetet et rekrutteringsproblem?
- Det er et krisetegn at mange av de flinkeste studentene får seg en jobb utenfor heller enn å søke seg stipend her. Noen vil si det skyldes at vi ikke er sexy nok, men jeg tror heller det er fordi den faglige kjernen er gått tapt i prosessen. Produksjonen av studenter har fått samlebåndpreg, vi har fått flere professorer og uklare linjer. Det gjør det vanskeligere å vite hvem man skal opponere mot, og det er problematisk for en anarkist som jeg.
- Kan man ikke gjøre opprør mot en hvilken som helst professor?
- Innholdet i de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene er blitt mer uklart. Når det gamle dannelsesidealet forsvinner, får vi nye fag, som for eksempel «kulturstudier». De skulle bidra til større tverrfaglighet, men vi er mer faglig isolert enn noensinne, på grunn av størrelsen. Vi kjenner ikke studentenes navn og ansikter lenger.
- Det var bedre før, ja?
- Det sjenerer ikke meg om vi oppfattes som litt støvete, jeg synes det er fint at universitetet er litt treigt og bruker lang tid på å forandre seg. Høgskolene, derimot, skal rette seg mot dagens samfunn. Vi må få til en bedre arbeidsdeling, og jeg tror alle ville ha glede av at en del av våre studenter heller søkte seg til en høgskole.
- Går du inn for adgangsbegrensninger?
- Ja, men ikke på lavere nivåer. Jeg unner alle et grunnfag i antropologi, det er lærerikt og tar bare et år. Derimot synes jeg vi skal begrense opptaket til hovedfag. Det er en misforståelse at du trenger et hovedfag for å bli til noe her i verden. Skal du bruke de beste, og fattigste, årene av ditt liv til et hovedfag, må det være fordi du har noen brennende spørsmål du vil ha svar på. Alternativt kan vi neddimensjonere hovedfaget til et år, og fjerne forskningsdelen.
- Er det ikke noe moro å være professor mer?
- Vel, vi har hatt en negativ lønnsutvikling og vi tjener mindre enn mange håndverkere. Statusen er sunket. Men et tredje aspekt står igjen, nemlig friheten. Hvis den forsvinner, i takt med byråkratiseringen, har vi ingen goder tilbake. Ellers er jo dette et sted der folk tradisjonelt ikke slutter.
- Så hva skal universitetet være?
- Vi må finne nye måter å være irrelevante på. Det gammeldagse dannelsesidealet fins ikke mer og vi har en ny intellektuell offentlighet. Utfordringen ligger i å tenke annerledes, sier Thomas Hylland Eriksen.