FEIL ADRESSE: Bokutgivelser kan ikke vurdere i PFU. Da bør ikke generalsekretær Kjersti Løken Stavrum gi inntrykk av noe annet. 
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
FEIL ADRESSE: Bokutgivelser kan ikke vurdere i PFU. Da bør ikke generalsekretær Kjersti Løken Stavrum gi inntrykk av noe annet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Vær varsom, Stavrum

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum kan tenke seg at Marit Christensens bok "Moren" kan bli behandlet i PFU. Der har boka ingenting å gjøre.

Kommentar

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er presseorganisasjonenes interne etiske utvalg. Utvalget forvalter tolkningen av pressens Vær varsom-plakat. De vurderer når medlemmene av ordningen skal dømmes for å ha brutt denne, og når det skal gis kritikk for ikke å ha håndhevet den godt nok.

UTVALGET KAN selvsagt bare dømme eller kritisere de mediene som har tilsluttet seg ordningen. Det er presseorganene som klages inn - ikke den enkelte journalist. Dette fordi det er redaktøren som står ansvarlig for hva som publiseres. Slik har det i hvert fall vært til nå. Men Kjersti Løken Stavrum, den nytilsatte generalsekretæren i Presseforbundet, har større ambisjoner. Nå vil hun gjerne vurdere om ikke Pressens Faglige Utvalg kan vurdere journalistikken i Marit Christensens bok om Wenche Behring Breivik, gitt ut på Aschehoug forlag.

TIL KULTURNYTT sa Kjersti Løken Stavrum: «Når forfatteren her så tydelig påberoper seg Vær varsom-plakaten, så oppsto det kanskje et grenseland der man kanskje kunne tenke seg at den ble vurdert av Pressens Faglige Utvalg. Hvis vi får en klage, så vil vi lese den klagen nøye og se om den inneholder noen nye argumenter som gjør at vi kan legge klagen fram for PFU, slik at utvalget kan avgjøre om klagen skal vurderes der.»

DETTE ER et merkelig utsagn. Hvis noen her befinner seg i et grenseland, er det nok generalsekretæren selv. Selv om forfatteren viste til Vær varsom-plakaten, betyr ikke det at boka kan behandles i PFU. Christensen er her forfatter, ikke journalist. Boka er gitt ut av et forlag, ikke av et presseorgan. Dermed oppstår det ikke «kanskje et grenseland», for grensa er klar: PFU kan ikke behandle klager på en forlagsutgivelse. Aschehoug Forlag er definitivt ikke med i Presseforbundet og det er utgiveren med redaktøransvaret som måtte klages inn, ikke forfatteren. Som altså uansett ikke kan klages inn personlig.

DET HADDE VÆRT interessant å høre akkurat hvilke nye argumenter generalsekretæren mener kunne endre på det. Sagt på en annen måte: Selv om jeg en gang skulle finne på å påberope meg De ti bud, kan jeg ikke underlegges kirketukt. Jeg er jo ikke medlem av kirken. Og hva sa Marit Christensen selv? At hun «stort sett» hadde forholdt seg til Vær varsom-plakaten, og at hun hadde gitt ut en bok, og at PFU ikke behandler litteratur. Det kan ikke akkurat kalles en søknad om å få underlegge seg Presseforbundets jurisdiksjon.

MED ET LITE og allerede hardt arbeidende sekretariat bør generalsekretæren neppe invitere advokater til å levere inn klager fra andre arenaer enn pressens egne. Presseforbundet bør nok ydmykt erkjenne at vi har nok med å håndtere våre egne overtramp. Gir generalsekretæren uttrykk for noe annet, svekker hun PFU-ordningens autoritet.

ETIKKEN i Marit Christensen bok bør og skal diskuteres i pressen, men dersom generalsekretæren tror PFU også kan dømme i saken, viser hun dårlig dømmekraft.     

Lik Dagbladet Meninger på Facebook