«Værmelding» slaktes

NRK og Meteorologisk institutt meldte været slik det kan se ut i 2050. Det har skapt kraftige reaksjoner.

KRITISERES: NRK kritiseres eter denne «værmeldingen» for 2050. Video: NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mandag hadde NRK en sak på sine nettsider der meteorolog Kristian Gislefoss meldte været slik det kan se ut i 2050.

I innslaget kunne seerne se ekstremvær i ulike varianter, med regn, lyn og torden i Nord- og Midt-Norge, og sol og over 30 grader i Sør-Norge. Scenarioet er basert på funn fra FNs klimapanel.

- Det er ikke sannsynlig at alt skjer på samme dag, men alt været som meldes, er realistisk, ifølge klimaforskerne, sa nyhetsanker Fredrik Solbu Jullumstrø.

STORMFLO: Vær som dette oppstår i Norge med jevne mellomrom, men det er likevel usannsynlig at det vil få samme konsekvenser som i USA. Video: The Weather Channel Vis mer

Klager

Saken har skapt sterke reaksjoner - ikke minst på NRK Nyheters Facebook-side, hvor den er delt. Gjennomgangstonen blant kritikerne er at statskanalen driver med skremselspropaganda og krisemaksimerer.

Kringkastingsrådet opplyser onsdag kveld at de har mottatt ti klager på saken.

- Klagene inneholder påstander om at NRK driver med løgn og falske nyheter, opplyser rådssekretær Erik Skarrud til Dagbladet.

NRKs klimakoordinator, Hans Cosson-Eide avviser at statskanalen krisemaksimerer, og sier videre at de er vant med at saker som vekker engasjement, kan bli drøftet i Kringkastingsrådet.

- Tre uker lang hetebølge

I «værmeldingen» fortelles det at det har vært en tre uker lang hetebølge på Sørlandet og Østlandet, og skogbrannene herjer. Oslo, Stavanger og Bergen får henholdsvis 35, 29 og 31 grader og sol.

Nord-Norge og deler av Midt-Norge domineres av regn. Trondheim kan få 28 grader og kraftig regn, lyn og torden, lyder prognosen fra instituttet.

Gislefoss «melder» også været i Europa, som domineres av ekstremvarme flere steder. I London varsles det 42 grader.

Kaldt i nord, varmt i sør

Klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen, står bak prognosene i samarbeid med statsmeteorolog Gislefoss, og påpeker at dette ikke er et spesifikt varsel, men basert på et scenario.

- Det er et eksempel på hva vi kan oppleve fram i tid. Ingen vil kunne gi et detaljert varsel for slutten av august 2050, sier Hygen til Dagbladet.

Værforskjellene mellom nord og sør forklarer Hygen slik:

- Det er stor sjanse for at det er vått og kaldt i nord, og varmt og tørt i sør. Vi valgte det i denne situasjonen. Det ser vi er vanlig i været. Det er ofte en deling midtveis. Vi satte oss ned og prøvde å tenke hvordan en sommer kan utvikle seg, og bygger opp et fysisk scenario som resulterer i en relativt ekstrem situasjon i august. Utover det skrev vi et værvarsel for situasjonen i august.

- Ekstemværet mer ekstremt

Kristian Gislefoss sier til Dagbladet at det var veldig spesielt å varsle været så langt fram i tid. Han mener likevel det er viktig.

- Folk kjenner værmeldingen som i dag, og så putter vi noe man kan forvente skje i 2050, inn i en sånn værmelding. Det er for så vidt det vi gjør, selv om alt i værmeldingen ikke vil skje samme dag. Vi har nok valgt en litt ekstrem værmelding. Men det er muligheter for at det kan inntreffe, sier statsmeteorologen til Dagbladet.

Han sier videre at «ekstremværet vil bli mer ekstremt».

- Det er veldig spesielt å tenke på at vi vil kunne nærme oss 40 grader i Norge, og at man får slike hetebølger som for Sør-Norges del. Styrtregn blir enda kraftigere enn det vi opplever nå til dags.

Gislefoss mener at å legge fram slike scenarioer er viktig for å kunne belyse hva som vil skje i framtida.

- Det har en større effekt på publikum å gjøre det på den måten vi har gjort det, sammen med NRK, enn bare å lage en vanlig sak. Værmeldingen er fortsatt kjent og kjær for veldig mange, og det gjør folk mer observante enn bare masse tekst og bilde, sier han.

Kraftige reaksjoner

Reaksjonene har ikke latt vente på seg på NRKs Facebook-sider, der innslaget er delt.

Flere av kommentarene er i samme gate som disse: «NRK er ute og skremmer nattesøvnen av små barn og ukritiske sjeler.» «De klarer jo knapt å melde været for morgendagen. Latterlig, intet mindre.»

KOMISK VÆRMELDING: Da reporter Justin Hinton skulle rapportere om snøen i Madison County, var det ikke været folk snakket om etterpå. Video: WLOS ABC 13 via Facebook Vis mer

Andre debattanter i tråden mener NRK og Meteorologisk institutt «krisemaksimerer».

Kringkastingsrådets rådssekretær Erik Skarrud opplyser at blant de ti klagene rådet har mottatt på 2050-saken, har sju nøyaktig samme ordlyd. Det kan tyde på at den sirkulerer innenfor et spesifikt miljø.

- Det kan være en e-post i ei gruppe. Men kilden spiller ingen rolle for vår del, understreker Skarrud overfor Dagbladet.

- Spekulasjoner

En annen som reagerer, er daglig leder for Klimarealistene, Hans Borge. Klimarealistene mener at naturlige klimaendringer er større enn de menneskeskapte, og at «sola styrer klimaet».

Borge er utdannet sivilingeniør, og har blant annet jobbet i SINTEF Petroleumsforskning. Han mener væranslaget er spekulasjoner, og reagerer også på bruken av IPPC-rapportene.

- Det som er viet mye oppmerksomhet, er nærmest ekstremtilfeller. Caser eller simuleringer som er basert på antakelser, og som er vanskelig å si noe sikkert om. Det gjør at hvis du ser på utvalget i rapporten, så er ikke det representativt. Hvis du tar gjennomsnitt av de modellene, så er ikke det nødvendigvis slik det blir i framtida. Alt må settes inn i en kontekst, sier Borge til Dagbladet.

Han kritiserer også NRKs rolle i saken.

- Jeg synes kompetansen NRK knytter til seg er noe ensidig, og det overrasker meg at NRK ikke velger mer faglig tunge personer.

Avviser kritikken

NRKs klimakoordinator Cosson-Eide har blitt forelagt kritikken fra Hans Borge, og svarer følgende overfor Dagbladet:

- NRKs klimajournalistikk legger rådende klimaforskning til grunn. Etter den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel vet vi enda mer om hvordan menneskelig aktivitet påvirker klimaet i dag og i framtida. Journalistikken vår dreier seg derfor lite om hvorvidt disse endringene skjer, men hva vi som samfunn skal gjøre med dem.

Han sier videre at det ikke er uvanlig at klimasaker engasjerer og skaper reaksjoner.

- Det er imidlertid lite som tyder på at de mest kritiske kommentarene slike saker får i kommentarfeltet, er representative for hva folk flest mener, sier Cosson-Eide.

Kristian Gislefoss forteller at han har styrt unna kommentarfeltene i kjølvannet av «værmeldingen».

- Vil skape forståelse

Hygen avviser anklagene om at Meteorologisk institutt krisemaksimerer.

- Nei, dette er ikke krisemaksimering. Det er en gjennomsnittlig dag i 2050, og hva været kan bli i ei mulig framtid som vi må forberede oss på, sier forskeren.

Han sier videre at det er en veldig viktig forskjell mellom vær og klima.

- Vær og klima snakkes ofte om som i samme setning, men det er egentlig forskjellige ting. Jeg kan allerede si nå at om tre-fire måneder er det kaldere her på Blindern. Da har vi kommet til vinteren, sier Hygen, og fortsetter:

GRÅTKVALT: Det ble emosjonelt da Good Morning Britains værmelder Laura Tobin rapporterte fra Svalbard. Video: ITV / Good Morning Britain Vis mer

- Det er noe av det samme vi gjør her. Vi ser hva som er de store utviklingstrekkene, hva fysikken forteller oss. Men vi sier ikke noe om detaljene. Der må folk være bevisste på at vær og klima henger sammen, men også er litt forskjellig.

- Været og klimaet endrer seg

På spørsmål fra Dagbladet om hvorfor det er nødvendig å lage et slikt scenario, svarer Hygen:

- Jobben til Meteorologisk institutt er å verne om liv og verdier. Til vanlig er folk vant til at vi melder været for i morgen eller ei uke fram, for at folk skal gjøre gode valg. Så ser vi at været og klimaet endrer seg.

Klimaforskeren fortsetter:

- Da mener jeg det er vår jobb å legge fram informasjon om dette på ulike vis, slik at folk får en god forståelse av hva som skjer.

Cosson-Eide i NRK sier værvarselet er basert på internasjonal klimaforskning, og laget i samarbeid med Meteorologisk institutt.

- Den legger ikke til grunn ekstreme scenarioer for klimaendringer. Dette er eksempler på vær vi kan vente oss i en ekstremsommer på 2050-tallet, avslutter klimakoordinatoren.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer