Værsjuk hypokonder?

Skuffende, skriver Arve Solstad om Johan Nygaardsvolds etterlatte papirer. «Gubben» var i sine dagbøker mer opptatt av været enn av aktuelle politiske begivenheter.

Sjelden er jeg blitt så skuffet over et lenge etterlengtet verk, som over Johan Nygaardsvolds dagbøker og etterlatte papirer.

Det er nesten fullstendig uforståelig, iallfall misforstått forsiktighet, at statsministerens sønn, Kristian, i årtier, hindret utgivelse av papirene og holdt historikerne på avstand. Man kan respektere ømheten for faren og sårheten over hans skjebne da freden kom, men notatene viser seg å være «ufarlige» i enhver sammenheng.

De få kritiske personkarakteristikkene ville knapt såret etterkommere etter forlengs avdøde politikere, Alle visste jo at for eksempel hans finansminister Alfred Madsen skålte litt for meget og måtte gå av delvis av den grunn. Oppgjørene med og forakten for Trygve Lies intrigante spill er for lenge siden historisk felleseie.

Sporadisk

Presentasjonen av boka, dagbøker 1918-52, seiler litt under falsk flagg. Nygaardsvold, som var en drivende god skribent, var langt fra noen flittig dagbokskriver. Det kan gå år mellom hver gang han avslutter dagen med en oppsummering. Det vi har å gjøre med er mer fragmenter av dagbøker, eller rettere sagt årbøker, hvor tyngdepunktet ligger i trettiåra.

Leseren, som fra før bare har et høyst overfladisk bilde av statsmannen og en av portalfigurene til forståelsen av arbeiderbevegelsens frammarsj, utvikling og status i Norge fram til i dag, vil lett få inntrykk av en pessimistisk, værsjuk hypokonder som fryktet makt, og som lengtet hjem. Ikke rart at det måtte gå som det gikk 9. april.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hamsun-sitater

Boka er blitt den mest omfattende meteorologiske rapport i vår dokumentarlitteratur. Visst er nordmenns samtaleemne været, iallfall lider vi trøndere av denne syke, men maken til flittig registrering! Valgdager avvikles, regjeringer kommer og går, bombene faller over London; vær, vind og temperaturer går aldri dagbokskriveren forbi. Man skulle tro at han var fisker, en yrkesgruppe hvis syting han nesten bare hadde forakt for. Men Nygaardsvold var lagerarbeider på Jemtlandsbruket i Hommelvik, før han ble stortingsmann i 1916.

Han mistrivdes: «en ren lise at faa komme tilbake til trillebasaren og ballene.» Det var krig, dyrtid, rasjonering; han var opptat av om det var nok settepoteter hjemme: «Jeg er enig med Hamsun: «Dyrk poteter, det er en kostelig vekst som kan brukes til alt.» Han var irritert over snakkesaligheten og intrigene i eget parti: «om hundrede aar er allting glemt». Var det ikke nøyaktig det samme uttrykk dikteren brukte om egne verk?

Som sagt: en overfladisk lesning kan lett trivialisere bildet av en stor politiker, en romslig og folkelig politiker med ironi, selvironi _ ikke minst temperament, og etter hvert selvtillit. Det var intet føleri med mindreverdighet.

Leseren med innsikt, som har nydt godt av Harald Berntsens ruvende biografi fra 1991, vil nettopp kunne forsterke inntrykket av en vanlig høy integritet hos Gubben som i hele sin gjerning søkte resultatpolitikk, fjernt som han sto fra teseteologene.

Forlagsslurv

Selvsagt var han ofte revet mellom sterk tvil og stort ansvar: han kunne blitt statsminister allerede i 1928, stortingspresident før hans tid kom. Han søkte ikke makten, men var aldri redd for ansvaret når først jobben var pålagt ham. Han mistrivdes i partiets sentralstyre, det tok mange år før han gjestet Arbeidersamfunnet som taler. Partimiljøet i hovedstaden var langt fra noen varmestue for bygdepolitikere.

Dagbøkene og den unge stortingsmanns velskrevne og ironiske brev til venner hjemme i Hommelsvik utdyper bildet av mennesket og politikertypen Nygaardsvold. Vi kan i dag ikke forlange at leseren skal gå tilbake til Berntsens 700 siders biografi, men som redaktør av dagbøkene hadde det i denne sammenheng vært nyttig og viktig å få lagt inn et større miniportrett av Gubben, nettopp skrevet av biografen. Som for øvrig burde ha kostet på seg mer omfattene noter og forklaringer for leseren, samt et navneregister, velkjent norsk forlagsslurv.