Marte Michelet:

- Vært i skyttergraven

I to år har Marte Michelet stått i en sterk kritikk-storm vedrørende hennes redelighet. Nå kommer hun med sitt «Tilsvar».

FORSVARER SEG: Onsdag kom Marte Michelet med sitt «Tilsvar». Foto: Ørn E. Borgen / NTB
FORSVARER SEG: Onsdag kom Marte Michelet med sitt «Tilsvar». Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Helt siden Marte Michelet ga ut boka «Hva visste hjemmefronten?» i 2018, har den vært gjenstand for debatt. Kritikerne mener at boka mangler vesentlig informasjon om deportasjonen av jøder i 1942. I ettertid har det kommet en «motbok» som har pekt på feil de mener Michelet har begått.

TILSVAR: Marte Michelet forsvarer seg mot kritikken av hennes redelighet. Foto: Gyldendal Norsk Forlag.
TILSVAR: Marte Michelet forsvarer seg mot kritikken av hennes redelighet. Foto: Gyldendal Norsk Forlag. Vis mer

I fjor kom de tre historikerne Mats Tangestuen, Bjarte Bruland og Elise B. Berggren med boka «Rapport frå ein gjennomgang av ‘Hva visste hjemmefronten’», hvor de går til angrep på en rekke av Michelets påstander. I dag kommer Michelet selv med sin egen «motbok» mot «motboka». Det høres kanskje komplisert ut, men hennes utgivelse «Tilsvar» svarer på kritikken hun ble utsatt for i fjor høst.

- Det er veldig deilig å endelig være ferdig. Det har vært en pirkete jobb, men det har vært nødvendig å gi et så grundig tilsvar som mulig. Jeg tror mange vil få et annet syn på debatten, sier Michelet til Dagbladet.

Ikke feil

Det var særlig Michelets beskrivelser av flyktningoperasjonen Carl Fredriksens Transport, hvor blant annet motstandsmennene Alf T. Pettersen og Reidar Larsen hadde sentrale roller, som har vært omstridt. Michelet har offentlig beklaget overfor etterkommerne av Pettersen og Larsen for «det feilaktige bildet» hun har tegnet av motstandsmennene.

- Det kapittelet skiller seg ut med sine feil og mangler, og jeg må rette opp det inntrykket jeg ga de navngitte. Det kapittelet må skrives om, sier Michelet.

MOSTANDSBEVEGLSEN: Marte Michelet kommer med for mange nye opplysninger om jødeaksjonene under andre verdenskrig i sin nye bok «Hva visste hjemmefronten?». Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

Likevel er Michelet svært kritisk til kritikken hun har stått i de siste åra. Hun mener at «motboka» har skapt et inntrykk av at hennes bok er full av feil.

- Det er mange anklager som det ikke er hold i. Jeg tror at folk nå vil se at alt dette handler om en uenighet, ikke om feil, om hva som skjedde høsten 1942. Vi er gjennomgående uenige om antisemittisme var en faktor for at motstandsbevegelsen viste jødene en så kald skulder, sier Michelet.

For ordnes skyld mener Michelet at antisemittisme var en faktor.

- Dette hadde jeg ikke spådd

Michelet mener all diskusjonen har tatt fokus vekk fra bokas hovedformål.

- Selvfølgelig har det tatt bort fokus, og det er synd at vi har havna i denne skyttergravskrigen, istedenfor å diskutere de overordnede spørsmålene. Jeg har vært nødt til å forsvare meg mot anklagene, og jeg tilbakeviser kritikken punkt etter punkt. Dette handler som sagt om å være uenige, sier hun.

Nå håper hun at «Tilsvar» vil sette et punktum for den to år lange diskusjonen.

- Det er lov å håpe. Motbøker kan ha sin funksjon, men det ville vært et mye bedre bidrag om forfatterne la fram sitt helhetlige syn, istedenfor å ramse opp angivelige feil. Jeg synes det er rart å bruke to år på å lete etter feil i min bok, istedenfor å gi seg inn på de ubesvarte temaene, sier Michelet.

- Hadde du trodd at alt dette kom til å skje da du begynte på «Hva visste hjemmefronten»?

- Jeg tror dette er en helt unik situasjon i det norske sakprosa-landskapet. Jeg hadde ikke spådd dette, men jeg visste jo at det var et eksplosivt tema, og forventet motstand, men ikke at min redelighet skulle bli et hovedtema, svarer hun.

Dagbladet har kontakt to av forfatterne av «motboka», men har ikke lyktes i få en kommentar.

- Lite stykke litteraturhistorie

Forlagssjef for sakprosa i Gyldendal Norsk Forlag, Reidar Mide Solberg, kaller diskusjonen rundt «Hva visste hjemmefronten?» et lite stykke litteraturhistorie.

- Det er et lite stykke litteraturhistorie at sakprosabøker om et historisk felt har skapt en så intens offentlig interesse over så lang tid. Boka «Tilsvar» likner ikke på noe vi har publisert tidligere, men så er det jo ganske uvanlig å publisere et tilsvar på en motbok om en sakprosabok, sier Solberg.

Han mener at Michelets gjennomgang viser at uenigheten mellom «motbok»-forfatterne og Michelet i liten grad dreier seg om enkle faktaspørsmål der man kan sette to streker under det objektivt riktige svaret.

- Det handler om ulik fortolkning av et kildemateriale. Derfor kan vi ikke forvente at debatten legger seg etter dette, men jeg håper virkelig at folk nå leser Marte Michelets svar på kritikken som ble framført i motboka, sier Solberg

Michelets tilsvar blir i første omgang utgitt som e-bok.

- Et nødvendig tilsvar

Dagbladets litteraturanmelder Marius Wulfsberg mener at «Tilsvar» er et offensivt forsvar av «Hva visste hjemmefronten?».

- Michelet nøyer seg ikke med et forsvar av nødvendigheten av å diskutere spørsmålene om hjemmefrontens manglende innsats for å hjelpe jødene til å flykte til Sverige. Hun forsvarer også de forklaringene hun kom fram til og den kritikken hun rettet mot hjemmefronten og historikere - deriblant to av forfatterne av «motboka», sier han.

Han mener at boka er et nødvendig tilsvar til motboka.

- Nei, denne boka er slett ikke like interessant å lese som «Hva visste hjemmefronten?» Men Michelet kjemper jo for sin troverdighet etter anklager om ikke å være etterrettelig, sannhetssøkende og pålitelig. Mot slike anklager er alle i sin rett til å forsvare seg, og nå er det nok de tre historikernes tur til å svare for sine feil, misforståelser og det Michelet til og med kaller usanne påstander, sier Wulfsberg.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer