VAGABOND: Bo Thomas Bråten (f.v.), Lars Espen Skogvold, Tommy Michaelsen og Hans Olav Trøen utgjør Vagabond. Foto: Jens E. Haugen
VAGABOND: Bo Thomas Bråten (f.v.), Lars Espen Skogvold, Tommy Michaelsen og Hans Olav Trøen utgjør Vagabond. Foto: Jens E. HaugenVis mer

Vagabond fornyer dansebandsjangeren

Gjør gapet mellom pop og danseband mindre.

ALBUM: Dansebandmusikken er nok den sjangeren som holder ut lengst når det gjelder å selge musikk i fysisk form. Det har mye med publikum å gjøre, gjennomsnittsalderen på dansegallaene er relativt høy.

«Supergruppe» Ei gruppe som utfordrer den konservative dansebandsjangeren, og frir til yngre lyttere, er Vagabond, som gjerne omtales som ei «supergruppe». Det skyldes særlig at gruppa har hentet medlemmene fra band som Picazzo (Tommy Michaelsen), Trond-Erics (Lars Espen Skogvold), Dænsebændet og Torry Enghs (Hans Olav Trøen) og bluesbandet Powerfull Stuff (nyanskaffelsen Bo Thomas Bråten). Hans orgelspill gir «2» et løft.

Ingen saksofon Vagabonds debutalbum, som var en tanke mer rocka, fikk en Spellemannpris. Oppfølgeren er noe nærmere popen.

Det første som slår deg når du hører «2» er igjen fraværet av saksofonen. Instrumentet fungerer utmerket i Jan Garbareks hender, og etter rapportene å dømme også i unge Jake Clemons hender i onkel Clarences fravær i E. Street Band, men saksofonen har altfor lenge bidratt til å stigmatisere dansebandmusikken. 

Gode tekster Den andre, store forskjellen er tekstene, som gjerne har vært skrevet av noen få og dermed ofte er blitt både like og fulle av klisjeer.

Vagabond satser friskt med en tekst av Ingvar Hovland, åpningen «Alt du hadde på var en radio».

Artikkelen fortsetter under annonsen

De øvrige er hentet fra eget bryst, Ole Kristian Ruud, svenske samarbeidspartnere eller tidligere medlem Per Erik Gjedtjernet. Hans «Jenta med det lange lyse håret» og «Frydenlund» er ved siden av åpningen albumets beste.

Norsk-amerikaner Den tredje forskjellen er at sjangeren lenge benyttet et lite antall produsenter, med fare for konformitet.

Amerikansk-fødte Leif Johansen har produsert og mikset «2». Han produserte også det norske folkrockbandet Stauts siste, «Eigarlaus».

Johansen, som fylte 50 år onsdag, har turnert med a-ha og han startet bandet 21 Guns sammen med Scott Gorham (Thin Lizzy). Her hjemme har han blant annet produsert det norske folkrockbandet Stauts siste album, utmerkete «Eigarlaus».

Reindyrker sounden Han har ikke tilført all verden, men reindyrker en sound som er nærmere pop enn klassisk dansebandmusikk. Bare det noe overdrevne føleriet og vibratoen i stemmen til trommis Tommy Michaelsen på et par av låtene henger igjen.

På engelsk Litt overraskende legger de som sist inn et par låter på engelsk. Men «gamlisrockeren» «Brand New Bop» (et høydepunkt her, tidligere innspilt av svenske The Playtones) og «Pull The Trigger» bidrar til variasjon og temposkifte, ikke minst på dansegulvet.

Hip hop Det fjerde å merke seg er samarbeidet med hiphopperne Cir.Cuz, som funker overraskende bra i «Hva om det er meg». Kanskje spranget ikke er så stort som vi skulle tro?

«Forelska igjen» faller riktignok i klisjefella og «Sjømann Per» er en litt mislykka rocker i Plumbo-sporet, men alt i alt er dette et vellykka og fargerikt prosjekt innenfor det vi kan driste oss til å kalle «det utvidete dansebanduniverset».

Vagabond spiller i Sunnfjord lørdag 31. mars, og blir å høre på Beitostølen i hele påsken.