Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vakker og velvalgt

Raus samling med sterk norsk spesialvri.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Få, om noen jazzmusikere har større diskografi enn trompeteren/sangeren Chet Baker (1929-88). Å sette sammen en «best of»-samling er følgelig en krevende øvelse, men Pelle Neraasen i den norske EMI-avdelingen og konsulent Per Husby har tatt et godt grep ved å vie CD 1 til Pacific Jazz-innspillinger fra 50-tallet, CD 2 til radio- og klubbopptak med Baker og norske musikere i 1984. Et strålende teksthefte gjør samlingen ytterligere tiltalende.

Gjenhør

CD 1 lener seg tyngst på «Chet Baker Sings and Plays» (1955) og «Chet Baker Sings» (1956). Fra disse, pluss seks andre album, får vi blant annet den berømte versjonen av «My Funny Valentine» og 22 andre standardlåter med Bakers naiv-lyriske sang og tørre, vibratoløse trompettone i tet. Samarbeidet med Gerry Mulligan er representert på to spor, og mens svorne Baker-fans vil oppleve gode gjenhør, møter nye lyttere den unge, avslappede (og billedskjønne) jazzlyrikeren slik han bergtok sitt publikum - som bare har økt fram til denne dag.

Sjokkerende

CD 2 er nesten sjokkerende annerledes. Mer enn et kvart århundre seinere har Bakers trompetspill fått en sårere lød, og sammen med den utrolig følsomme, uforstyrrelige fraseringskunsten gjør den uttrykket til en ulidelig vakker balansegang på kanten av den eksistensielle avgrunnen. Vokalt er det en mann med mange livsens arr som synger til sitt «foolish heart», og rundt ham spiller Erling Aksdal jr. (piano), Bjørn Alterhaug (kontrabass) og (på to spor) Kjell Johansen (trommer) så fint og lojalt tilpasset at det knapt er til å tro at det meste er øyeblikkskunst.Som en bonus er «Et nytt møte» fra «Blåmann»-innspillingen med bl a Jan Erik Vold og Egil Kapstad (1988) inkludert. Det svekker ikke akkurat et plateprosjekt som kommer til å finne et stort publikum.